Jeg liker egentlig høsten; den friske, kjølige luften, fargene, innetiden. Men i år er forholdet vårt litt ambivalent, kjenner jeg. Jeg liker høsten når jeg kan gjøre hva jeg vil; finne på hyggelige ting med venninner, reise, dra ut og ta en øl. I år kan jeg ikke det, og jeg kjeder meg snart ihjel? Jeg var en rask tur innom Hageland etter jobb her om dagen, for å finne en plante jeg kan pynte inngangspartiet mitt med før visning, og fant et merkelig behov for å bli stående litt lenge hos kassadama bare for å prate. JEG! Som hater smalltalk, elsker mitt eget selskap og unngår fremmede så langt det lar seg gjøre.
Det er fortsatt pandemi, og den har egentlig vært ganske fin for min del, helt til nå. Nå kjenner jeg på det. Jeg er selvfølgelig glad for at han som får meg til å le (note to self: jeg må finne et kortere kallenavn til han) ikke lenger er permittert, men åh så kjedelig det er her hjemme (ja, for jeg bor i HORTEN nå, herregud) når han er på jobb. Jeg sitter en hel dag foran en PC-skjerm, og når arbeidsdagen er over lager jeg meg en halvhjerta middag (jeg har mista matlagingsmotivasjonen igjen) og flytter meg til sofaen og en annen skjerm. Jeg har slukt You me her på Netflix. Sett ferdig The Queen’s Gambit (sjukt bra!). Er i ferd med å runde Første date på Dplay. Jeg har begynt med Sudoku igjen, til og med begynt å legge kabal, med ekte kortstokk, arven etter bestefar – som legger kabaler hele tiden.
Jeg rydder, snakker med meg selv, stirrer i veggen.
Går på veggen.

Og så går jeg ut. For å få frisk luft og bevegelse har jeg begynt å gå til butikken, i stedet for å kjøre bil. Jeg tar gladelig telefonen når noen ringer, men er dårlig på å ringe selv. Scroller, men det kjeder meg. Internett er så kjedelig i en tid hvor jeg trenger at det er morsomt! Heldigvis kommer han hjem igjen i dag, nå har jeg vært en hel uke uten å være sosial. Jeg skulle fått besøk på tirsdag, men hun havnet i karantene. Og i går, men det ble ikke noe av det heller.
Apropos – jeg har tatt min første koronatest selv. Ikke fordi jeg hadde symptomer eller har vært i kontakt med noen med covid, men jeg fikk mail fra et arrangement jeg var på for to uker siden – om at noen der hadde fått påvist smitte, så jeg tenkte det var greit å sjekke. Den var negativ! Men [sett inn banneord her], så vondt?! Jeg fikk akutt hodepine da pinnen traff hjernen min (det kjentes faktisk sånn ut), og tårene rant ukontrollert på den siden testen ble tatt, haha. Heldigvis fort gjort.
Nå skal jeg vaske ferdig slottet før jeg drar for å hente mannen! Han kommer hjem, på søndag er det visning (!!) og det er egentlig så mye å glede seg til at dere kan se bortifra den klagingen over her. Livet er fint, selv om jeg kjeder meg. Og så tenker jeg ekstra på alle dem som ikke har noen å være sosiale med, som føler seg ensomme og alene. Ikke glem å send hverandre oppmuntringer gjennom høsten – vi trenger det <3
Hvordan går det med DEG? Har du tatt testen, kjeder du deg, hva skjer i livet? Fortell!