Okei, så… Kapp Verde! Vi startet denne måneden på øya Sal, som tilhører øygruppen Barlavento i Kapp Verde. Vi valgte å reise hit først og fremst fordi det var (relativt) kort flyreise fra Gardermoen, det tok 6,5 timer ned, og fordi det mer eller mindre var garantert sol og varme. De har sånn 350 soldager i året, tror jeg, og selv om det tidvis er ganske varmt er det stort sett alltid en myk vind som gjør det levelig. Om kveldene gjør den det faktisk kjølig også, så hvis du skal reise hit – ta med en tynn jakke, lang kjole eller bukse til kveldene! Så langt tenkte ikke jeg, så jeg satt en del på kanten til å fryse – måtte gjenbruke strikkejakka jeg hadde på flyet omtrent alle fjorten kveldene, hehe.
Det tredje som bikket vektskåla (det stod mellom Sør-Afrika, Kapp Verde og Mexico), var at de ikke hadde noen koronarestriksjoner. Det kan selvfølgelig endre seg, jeg bruker alltid landsider.no til å sjekke hva som trengs for innreise til de forskjellige landene. Har jeg fortalt dere at det var hit vi skulle da verden stengte ned i mars 2020? Vi skulle egentlig hit en uke rundt påsketider, men det ble av åpenbare grunner ikke noe av. Så det var litt gøy å endelig kunne dra!



Vi bestilte reisen via TUI, og betalte rundt 43 000 kroner totalt for to personer, inkludert flyreise, fjorten netter på all inclusice hotell, flyplasstransport og mat på flyet. Hotellet vi bodde på het TUI Blue Cabo Verde og var kjempefint! Det var kun for voksne, hadde treningsmuligheter (både treningsrom og daglige aerobic- og yogatimer utendørs, i tillegg til gruppetrening i bassenget), spa, gratis shuttlebuss til Santa Maria, god buffè og deilig vin, nok av plass rundt bassengene og herlige ansatte. I tillegg kan du booke turer i resepsjonen, men jeg vil anbefale å heller gå for de lokale turoperatørene. Det er både billigere og består av mindre grupper enn de store TUI-bussene.


Øya i seg selv består stort sett av ørken, men det er flere steder å utforske allikevel. Jeg skal fortelle mer om dem i egne innlegg! Vi var litt usikre på om to uker kanskje var litt for mye, men det var det definitivt ikke. Vi møtte et par fra Wales som bare skulle være der i èn uke, og de angret. Selv om det er litt begrenset med eventyr, øya er jo liten, er det deilig å ha tid nok til å ha dager hvor man bare ligger på stranda eller ved bassenget uten å føle at man kaster bort tiden eller går glipp av noe.


Det er ikke så mange år siden man bare kunne betale med kontanter her, men øya har kommet langt siden da. Nå kan du tæppe og dra kortet de fleste steder, og de tar både euro og kappverdiske escudos. Byen, Santa Maria, kan være litt masete med alle som vil selge deg noe for hver meter du går, men den er verdt et besøk. Jeg skal vise dere mer derfra senere.
Øyas motto er «no stress», og jeg følte den levde opp til det! Det var en deilig plass å dra for å ligge på lading og sanke D-vitaminer. Det er stort sett alltid vind der, men den er ikke plagsom. Den og de tidvis store bølgene kan begrense ulike aktiviteter som snorkling, bading i havet og sånne ting, men naturen må jo få gå sin gang. Hvis du liker å surfe eller kite var det mange muligheter for det også!
Jeg skal fortelle dere mer om reisen senere, i mellomtiden kan du se det jeg har lagt ut på Instagram: @supermarie