Jeg har aldri vært god på å bruke feriedager, de har liksom hopet seg opp – særlig fra 2020, da verden stengte og jeg ikke brukte så mange – og så har de blitt med meg videre fra år til år til år og plutselig er saldoen på størrelse med en lærer sin. Nå fant vi endelig en tid det kunne passe å svi av et par uker, så vi har vært på lang påskeferie i Malaysia!

Det ble litt av en oppkjøring til reisen denne gangen, med krig i Midtøsten og tusenvis av turister som ble sittende fast i andre ferieland på kontinentet på grunn av stengte luftrom og flyplasser, og like før vi dro var det raketter inn i det tyrkiske luftrommet der vi skulle mellomlande også. Ikke at ferien til to privilegerte nisser fra lykkelandet Norge betyr noe som helst oppi alt som skjer av elendighet om dagen, men jeg var jo litt spent på om vi i det hele tatt kom oss av gårde.

Det gjorde vi, og det ble en helt fantastisk ferie – kanskje det nærmeste jeg har vært verdensreisa siden 2013, for vi reiste mye rundt med buss og ferjer og jeg hadde helt glemt hvor mye jeg koser meg på sånne turer. Finne ut av ting, hvor vi skal, hvordan vi kommer oss dit, billetter, alt det praktiske, og ikke minst reisingen i seg selv. Jeg er med hånden på hjertet på mitt lykkeligste når jeg sitter på en buss i et fremmed land, midt mellom det som var og det som kommer, helt offline og dypt inne i egne tanker eller en god bok.

Vi fikk hjelp av kunstig intelligens til å planlegge den overordnede reiseruten, så det var den som egentlig la opp alt for oss – vi justerte bare rekkefølgen og tok ruten baklengs av det den sa. Den foreslo også hvor mange dager vi burde være på hver plass – og der traff den helt perfekt! Vi kunne ikke ha vært noe lenger eller kortere på noen av stedene.

Ruten ble altså sånn her:

• Kuala Lumpur (to netter)
• Johor Bahru (to netter, kun for å få dratt på dagstur til Singapore)
• Tioman (fire netter)
• (Nattbuss fra Mersing til Kota Bahru, men hoppet av i Jerteh)
• Perhentian Islands, Kecil (6 netter)
• (Nattbuss fra Besut til Penang)
• Penang, George Town (tre netter)
• Kuala Lumpur (en natt, kun for å slappe av ved basseng før hjemreise)

Det fineste været var på vestkysten, altså Tioman og Perhentian, mens det var stort sett fint i øst også – men noen flere skyer og et par regnbyger. Alt i alt en super tid å reise på!

Malaysia var også noe helt annet enn Vietnam, der vi var i fjor. Her var folka litt mindre «på» enn i Vietnam, der gjestfriheten nesten ble i overkant; vi fikk verdens varmeste velkomst overalt, fikk aldri bære koffertene våre selv, de kom og børstet sand fra solsengene våre på stranden så snart det falt et korn fra føttene våre, og som den enkle nordmannen jeg er ble jeg helt overveldet av all oppvartingen, haha. I Malaysia måtte vi stort sett ordne ting selv og de kastet seg ikke over oss på samme måte, vi måtte i større grad oppsøke den servicen vi ønsket – som jo er mer det vi er vant til fra her hjemme.

Med det sagt var ikke folka noe mindre vennlige i Malaysia – de var SÅ hjelpsomme, smilende og fine! Alt bare ordnet seg, alltid – aldri noe problem med noe, åh. Fantastisk land!

Vi kom hjem i går etter tre nydelige uker, og her har det tydeligvis blitt vår siden sist – så deilig å bare spole over siste rest av vinteren (forhåpentligvis). Nå er jeg minst tre reiser på etterskudd på bloggen, så ikke hold pusten mens dere venter på mer, haha. Det kommer plutselig flere reisebrev – i mellomtiden kan du se flere bilder på Instagram (supermarie) om du ikke følger meg der allerede 💛

Håper dere også har hatt en fin påske!