Det hoper seg sånn opp med reisebloggmateriale at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne/fortsette, men siden jeg hadde et nestenferdig innlegg skrevet fra USA-turen vår, kan jeg jo by på det. Vi reiste høsten 2024, vår siste mulighet før alt går til helvete igjen, tenkte jeg, og jeg fikk jo (dessverre) rett. Det ble den siste turen over dammen på lenge, full av gode minner jeg skal leve på til verden (forhåpentligvis) blir et bedre sted igjen:
Yosemite nasjonalpark. Jåsemajt, som jeg trodde det het. Jå-se-me-ri, uttales det visst. Uansett hvordan du velger å si det, det var hit vi dro etter fem dager i Las Vegas! Og det var som å bli født på ny. Det å komme fra en by med så mye lys, lyd og inntrykk, og lande i en skog omgitt av høye fjell. Jeg var nesten på gråten.
Vi bestilte leiebil fra Las Vegas, og Sixt kom og leverte den til hotellet vårt rundt halv elleve på formiddagen. Åtte timer senere, rundt halv sju på kvelden, var vi fremme i Yosemite nasjonalpark, akkurat tidsnok til å parkere bilen, gå (/sprinte) de tre kilometerne inn til Sequia-trærne og se dem i dagslys. Jeg gikk selvfølgelig på meg et gnagsår i stresset over å rekke frem, og endte opp med å måtte gå med bare èn sko. Men det gikk fint, det altså.
Trærne var ALTfor store til at jeg klarte å fange dem med kameraet, men her får dere hvert fall et inntrykk:
Jeg mener, her står jeg ved ROTEN av et tre??? 👇🏼
Etter å ha sett trærne gikk vi i stummende mørke tilbake mot bilen og derfra var det faktisk enda en times kjøring før vi kom frem til der vi skulle overnatte: Curry Village. Det var ikke bare-bare å orientere seg i svarte natta, men vi fant omsider frem til resepsjonshytta og fikk nøkkelen til teltet vårt – i tillegg til instruksjoner om å ikke la noe spiselig eller noe med lukt ligge i bilen, i hytta eller noe annet sted, for det kunne tiltrekke bjørner. Da vet du at du er i villmarken!
Det kostet rundt 1000 kroner natten for et telt med dobbeltseng, og dusj, tannpuss og toalett var på fellesområdet. Det var også en butikk der, og et par spisesteder for både frokost og middag. Elsket stemningen der, og ikke minst omgivelsene – som jeg skal vise dere senere. Verdt hver krone!
Vi la oss nesten med det samme, leste litt og lot Zzz’ene gjøre oss klar for neste dag: som er den heftigste turen jeg kan huske å ha gått i hele mitt liv, haha.
Fortsettelse følger plutselig 💫
