God morgen fra Bastøferja 👋🏻 Jeg er på vei over fjorden for å rekke et tog for å rekke et fly; i dag reiser mamma og jeg til Tallinn!

Hun gikk jo av med pensjon i høst, og jeg hadde så lyst til å gjøre noe for å markere. For å gjøre stas på at hun kom seg helskinnet gjennom arbeidslivet og endelig kan ta livet mer med ro, og hva er vel hyggeligere enn å kunne spandere en førjulstur med julemarked, vin og god mat i en by og et land ingen av oss har vært i før ❤️

Jeg bladde i gamle blogginnlegg her om dagen, og ble så glad av å snuble over gode minner – små øyeblikk og hendelser jeg aldri hadde husket om de ikke hadde vært skrevet i stein nuller og ett-tall, det fikk meg til å både savne det og til å ville bli flinkere til å holde liv i bloggen igjen. Sånn at jeg, når jeg er på mammas alder og kan ta ferie livet ut, kan sitte her og mimre over alt som en gang var. Så her er vi!

Nå legger ferja snart til, kan avslutte med teksten jeg skrev da mamma var ferdig med sin aller siste arbeidsdag:

«Bare en liten hyllest til denne krigeren av et menneske som endelig (spør du meg) kan ta seg en velfortjent ferie ut livet 💛 Mamma gikk av med pensjon i dag, og jeg er LITT 🤏🏼 forvirret for i hodet mitt er du ikke gammel nok, men samtidig så glad for deg og stolt og rørt over å høre hvilke ord kollegaene dine beskriver deg med. Du er alt det der for meg også, samtidig så mye mye mer, og jeg er så takknemlig for at det var akkurat deg jeg fikk som mamma, mamma.

Dere skulle bare visst hva som bor i henne, hvordan hun har (om jeg får si det sjæl) oppdratt to selvstendige og oppegående unger, med god hjelp fra superpappa, så klart, men hun har i tillegg til 100 % jobb sjonglert rollen som tobarnsmor (med en tidvis umulig tenåringsdatter 🙋🏼‍♀️) med rollen som pårørende til en stadig mer MS-syk mann, noe som krevde mer og mer ettersom årene gikk. Uten å klage, gjort mer enn noen kan be henne om, og staten burde sende henne en føkkings medalje* som takk for alt hun har spart dem for – uten å nøle – samtidig som hun bidro som en maur til statskassa. Med verdens største selvfølge. De. Skulle. Bare. Visst.

Nyt det nye kapittelet, mamma – og vær stolt av alt du har bidratt med, både for samfunnet, for oss og for verden rundt deg – for fy søren, som du inspirerer. Ikke bare meg, men jeg vet du har inspirert en hævv av venner og ukjente følgere på internett også 💛 Du er et supermenneske, og jeg er så glad i deg – kos deg i din nye tilværelse»

*etter dette fikk hun faktisk en føkkings medalje, takket være en følger som tilfeldigvis jobber i staten. Et av årets beste minner, haha! Ilu!

Snakkes fra Tallinn!

Ps. Følg supermarie på insta og superbrud på snap hvis du vil få med deg de mindre oppdateringene fra turen