Jeg var sikker på at det bare var et par uker siden sist jeg logget inn her, men så er det.. nesten tre måneder? Jeg tror faktisk de voksne hadde rett, da de sa at «jo eldre du blir, jo fortere går tiden» og der og da lo jeg bare, for hva snakka de om; tiden er vel hva den er uansett. Bestandig. Ett sekund er ett sekund, liksom. Men neida, nå er jeg også der. Snart femogtredve og tre måneder føles som to uker. Maks.
Uansett, her er noe av det jeg har gjort siden sist:
1. Brodert. Ikke så mye nå i det siste, for jeg begynte på et vanskelig motiv og mistet piffen litt igjen. Kommer sterkere tilbake! 2. Passet hund. Ett år gammel, og så lett å ha med å gjøre, hvert fall nå når han har lært seg å gå i trapper (det turte han ikke forrige gang vi passet han, og det ble et tungt prosjekt for han som får meg til å le, da han måtte bære det førti kilos dyret ned trappa hver gang vi skulle ut og gå tur. 3. Konfirmasjon, og når ble vi egentlig gamle nok til å kunne gå i konfirmasjonen til venners avkom? Jeg er så forvirra. Men hyggelig var det! 4. Ørn-kamp her i Horten har blitt en tradisjon hver 16. mai, i tillegg til å skåle for pappa som ville ha fylt 74 i år. Apropos gammel! 5. Feiret nasjonaldagen som vi pleier, med pannekaker til frokost, en flaske prosecco på terrassen og så parkere oss selv på uteserveringen i byen og henge med de som måtte dukke opp av tilfeldige kjentfolk. Vi vet aldri hva som skjer, og det blir alltid veldig kos! 6. Fått et innblikk i arkeologienes verden, disse flintsteinene er fra Steinalderen – cirka 7000 år gamle og jeg tar tilbake alt jeg har skrevet om «gammelt» frem til nå. 7. Vært på militærøvelse, her fra bamsemumspatrulje voksen edition. 8. Vært i Roma for andre gang, tolv år siden sist! Denne gangen sammen med to vennepar, i perfekt vårvær (tilsvarende en god, norsk sommer) og vi var der bare en langhelg, men fikk gjort og sett alt man må gjøre og se når man er i Roma, i tillegg til et par ting til. Så fin tur! 8. Og passet hunden igjen 💛
Mai går mot slutten og det betyr at jeg snart skal løpe Barskingen igjen – nå vet jeg jo hva jeg går til, men jeg er fremdeles nevrotisk, haha. I år er vi enda flere som skal løpe sammen, og målet er ikke større enn at jeg håper vi slår tiden fra i fjor. Det blir gøy, men skummelt, men gøy!
Vi skrives plutselig igjen x
