Cula

Lille fis 💛 Vi har fått sommerbesøk igjen! En av tusen fordeler med å jobbe mens alle andre har ferie; de som skal ut og reise kan parkere hundene sine hos oss.

Denne gangen er gjesten en australsk kelpie som vanligvis bor i Sverige, og det er så koselig å ha henne her – spesielt for meg som stort sett sitter på hjemmekontoret hver dag, hele sommeren, og jeg kunne ikke ha bedt om et bedre selskap – som attpåtil tvinger meg ut i frisk luft. Det trengs også i disse hjemmekontordager, for da er det sjeldent skrittelleren min bikker mer enn femtenhundre, kontra de ti-elleve tusen skrittene jeg får når jeg drar inn på kontoret i Oslo.

Jeg synes det er dritkjedelig å gå tur sånn ellers, men med dyret i bånd storkoser jeg meg. Jeg elsker å oppdage nye strøk, se på husene vi passerer og hagene som hører til, få et glimt av de tusen hjem gjennom vinduene. Ikke på den creepy måten, bare nysgjerrig. På plantene, interiøret folk har, stilen deres, lurer på hva slags mennesker som bor der, hvem de er og hvordan de lever livene sine. Jeg elsker å gå der og observere og fantasere, det er på grensa til terapi, vet du.

Cula er den tredje gamle damen vi passer på mens eierne er ute og flyr, og et sted langt der fremme har vi planer om å skaffe oss vår egen hund. Da er det her en super måte å få testet det ut på! Jeg kan ikke si jeg gleder meg halvt ihjel til å dra dyret ut på tur i det uværet som er ute nå, meen det er en del av pakka. Og det er det verdt, så mye selskap og glede det ellers er i den lille kroppen. Gruer meg allerede til den tomheten som kommer etter at hun har reist.

Den tid, den sorg.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *