Crossfit var visst ingen sekt

Nå har jeg klart å holde crossfitkjøret gående i tre måneder, som for meg er en bragd i seg selv, for jeg har en tendens til å falle fra all type trening, enten fordi motivasjonen svikter eller kjedsomheten tar over. Ikke denne gangen! Jeg tror faktisk jeg endelig har funnet min treningsform.

Mot alle odds/fordommer, får en si.

Før jeg begynte trodde jeg oppriktig at crossfit var noe bare drittsterke mennesker kunne drive med. De som allerede kunne løfte gudveit hvor mange kilo, og ta sekshundre pushups og drasse på traktorhjul herfra til helvete. Og så trodde jeg det bare var nettopp det – styrketrening, ikke noe annet. Jeg trodde også at skader nesten var obligatorisk, for de få inntrykkene jeg hadde av treningsformen før jeg begynte selv, kom gjerne fra media og de liker å skrive om det som går galt og det som gjør vondt.

Og så trodde jeg litt at crossfit var en slags sekt. En sekt for muskelbunter med vinnerskaller.

Etter tre måneder i boxen, som det så fint heter, har jeg fått et annet syn på crossfit:

  • Det er jo for helt vanlige folk? I alle slags aldre, med alle slags utgangspunkt når det gjelder fysikk og styrke. Det er for han som tok knebøy med 165 kilo (eller hva det var, vilt var det uansett) på stanga, og for meg som fikk til 45 uten å vite hva jeg kunne forvente – hadde aldri gjort det før. Og det jeg hadde sett for meg var en gjeng med konkurranselystne vektløftere, i en annen liga enn min egen, er bare helt vanlige folk. De også. Joviale mennesker som heier på hverandre, inkludert oss nybegynnere, og som deler ut gratis high fives til alle når timen er over. Elsker det ritualet, selv om jeg skvatt litt første gang, folkesky som jeg er, hehe. Jeg har bare vært i denne ene boxen, så jeg vet ikke hvordan det er andre steder, men det sosiale i crossfiten overrasket meg virkelig. Positivt, altså. Alle er så hyggelige, inkluderende og hjelpsomme – kommer med tips, råd og hjelp til teknikk, medlemmer som instruktører. De sistnevnte er også så fine, trygge, fulle av kompetanse og flinke til å se hva vi får til og hvor vi bør justere. Og så kommer de alltid med alternativer hvis noe blir for tungt, vanskelig eller om man sliter med vondter som gjør at du ikke får til en øvelse. Nei, disse crossfitfolka, der har du en godgjeng!
  • Det er så variert! Jeg trodde som nevnt at det utelukkende handlet om muskler og styrke, men vi trener jo virkelig alt. Kondisjon, mobilitet, styrke, balanse.
  • Det eneste som er igjen av «sekt-inntrykket» mitt er i grunn språket. For det er et eget stammespråk her, det er det. Det jeg trodde het «knebøy» heter plutselig «back squat overhead cross arms superman» (okei, overdriver), og noe så enkelt som «hoppetau» heter liksom «double under» og «single under» og sikkert noe «under over between complex jump» også, vet ikke. Dere tar poenget; jeg er fortsatt på nippet til å lage meg en ordbok så jeg enklere skjønner hva vi skal gjøre når det står thrusters og hipsters og alt det der, men instruktørene er heldigvis gode til å forklare alle øvelsene vi skal gjennom i forkant av timen – hver eneste gang. Det setter jeg pris på!
  • Det mentale, herregud. En ting er å overbevise hjernen sin til å holde ut litt lenger når planken bikker minuttet og kroppen begynner å riste, men de andre mentale sperrene jeg må jobbe med fra tid til annen? Det tilfører noe ekstra til hele treningsopplevelsen, det gjør det. For eksempel «box jump» (hoppe på kasse :-)), som for meg var fysisk (eventuelt mentalt) umulig til å begynne med. Hjernen min skjønte ikke at kroppen kunne få til noe sånt, så instruktøren måtte bokstavelig talt holde meg i hånda de første hoppene på den laveste kassa. Nå, etter å ha forstått at det ER fysisk mulig, tør jeg å hoppe – helt alene, uten en hånd å holde i – på den høyeste, til og med med et par centimeter ekstra oppå! Og den mestringsfølelsen da jeg fikk det til? Har ikke kjent på den siden militæret. Så gøy!
  • Mestringsfølelsen 💛 Ikke bare når jeg overvinner de mentale sperringene, men når jeg ser at jeg kan løfte tyngre enn forrige gang, få til flere repitisjoner enn sist og kanskje fullføre enda raskere innenfor en gitt tid.
  • Treninga i seg selv. Det er så deilig å bli fortalt hva jeg skal gjøre, man får så god oppfølging av proffe instruktører, timene er effektive, varierte og du tar deg HELT ut. Den svettefesten og den påfølgende stølheta har jeg heller ikke kjent på i like stor grad siden militæret. Jeg har savnet den, og elsker at jeg har funnet den igjen!

Nå har jeg gått fra å være en årstidsjogger, tidvis en ikke-trener, til å gradvis ha blitt en «tre økter i uka»-type person, det hadde jeg ikke sett for meg for et halvt år siden. Men jeg likær’e!

8 kommentarer

  1. Du får i alle fall meg til å ville byrje med det òg! Det høyres jo heilt fantastisk ut!
    Er nok ikkje noko slikt miljø i nærleiken då, men kanskje ein dag.

    1. Jaa, veldig gøy! Håper det dukker opp en box hos deg også, definitivt verdt en prøvetime eller tre!

  2. Lill-Karin Sanna

    Veldig overbevisende-kanskje noe for meg. Må finne ut hvor nærmeste Box er😀Flott skrevet-som vanlig👍👏❤️

    1. Jaa, gi det en sjanse! Tusen takk, Lill-Karin 💛

  3. Oj! Jeg hadde også samme inntrykk som deg! Høres jo helt magisk ut det der da 😀👍🏻

    1. Jaa! Ble mer frelst enn jeg trodde jeg skulle bli :’)

  4. Det er ikke dumt med CrossFit altså, glad du har funnet treningsgleden 😁 Klarer meg uten den high five-delen, folkesky som jeg også er, men min favoritt-treningsform uten tvil!

    1. Haha! Ser den 🥹 Men ja, SÅ GØY!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *