Den reelle pustepausen

Påsken er med hånden på hjertet favorittferien min. Det er som om hele Norge endelig kan ta det med ro, puste, faktisk få en ordentlig pause. I motsetning til julen hvor det er NM i familiebesøk, tradisjoner, hit og dit – og det er hyggelig det òg, altså. Men påsken er noe annet, noe eget, den har liksom en helt spesiell ro over seg, tiden går saktere. Og så hjelper det sikkert at det er lysere ute og varmere i luften også.

I år som i fjor var vi på hyttetur i tre dager og hjemme resten, og den kombinasjonen gjør at ferien føles lenger enn den er. Været var ikke det beste, men vi fikk to gode skiturer med en eller annen form for gløtt av sol hver dag.

Dagen med det dårligste værvarselet booket vi tid i Setesdal box, en av de mange badstuene som har poppet opp i landet i løpet av de siste årene, plassert ved en elv (?) med mulighet for isbad på denne tiden av året. Det er helt nødvendig for min del, jeg takler så dårlig å sitte i en badstue, det går maks tjue minutter og så må jeg ut og trekke frisk luft. Eller isbade, jeg tror faktisk dette var min første gang? Jeg har badet i iskalde elver og vann før, men aldri sluppet meg ned gjennom et hull i isen, så vidt jeg kan huske. Det var digg, hvert fall etter på!

Da vi kom hjem igjen gled en helt hverdagslig samtale over til påskeeggjakt, tror dere ikke han som får meg til å le hadde ordnet og gjemt et egg før vi dro på hytta? Uten å gjøre noe stort nummer ut av det, han satt bare der i sofaen og scrollet på telefonen mens jeg stod ved kjøkkenbenken og pakket ut av handlenettet, og «Det er påskeaften i dag», kom jeg på, og «Har du ordna påskeegg«, hundre prosent sagt på tull for det var ikke i tankene mine engang, vi har ikke for vane å styre med sånt, og han bare «Det er det påskeharen som fikser» og begynte å mumle noe om kurver.

Først ble jeg sur, for jeg var sikker på at han bare skulle more seg med at jeg gravde rundt i kurvene våre i huset, uten at det faktisk lå noe der. Og man tuller egentlig ikke med sånt, ærlig talt. Så jeg nektet å nærme meg en eneste kurv, men han ga seg liksom ikke. Jeg himlet med øynene og gikk ned for å «snyte meg» (egentlig løp jeg rett ned og sjekket kurvene på kontoret mitt, i sånn barnslig spenning, men ville ikke vise at jeg lot meg lure av det jeg trodde var opplegget hans), da jeg kom opp igjen var kurver fremdeles en greie.

Så jeg ga opp og trampet halvfornærmet bort til kurven med pledd, hvor lettlurt tror du at jeg er, liksom, MEN DER LÅ DET SØREN MEG ET EGG!

Helt ut av ingenting, jeg ble så glad at jeg snakket ikke om annet de neste tre kvarterene. Han, ass!

Håper dere også har hatt en fin påske, hva gjorde dere? 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *