Ferien startet jo så fint. Det må sies at det var litt styr å drasse med seg en svær koffert ned til ferja, inn på ferja, av ferja, bort til togstasjonen, opp trappa til brua, ned til plattformen så raskt jeg klarte med 20 kilo på slep, inn på toget i samme sekund som dørene ble lukket, ut på Oslo S, gjennom stasjonen, inn på nytt tog, ut igjen minuttet senete og opp og ut i gata og inn på hotell og konferanse og så ut igjen 6,5 timer senere, inn på Nationaltheatret og et nytt tog (til Gardermoen) og opp trappa og ut igjen, men SÅ! Inn på hotellet hvor det hele startet:

Fantastisk fint rom, en (svindyr) øl i baren, skål for ferie, noen små timer med søvn fullstendig forstyrret av sommerfugler, for jeg gledet meg så innmari til turen foran oss.

Og ferie.

Flyet vårt til Paris gikk 06:20 og helt smertefritt dagen etter, vi landet bare 3 minutter etter tiden og hadde godt over en time før neste fly. Gikk til skjermene for å finne gaten, fant den og gikk målrettet dit skiltene tok oss. En flyplassmann sjekket boardingpass’et, alt ok, geleidet oss videre, en ny mann sjekket passet, vinket oss videre og da vi kom ut på andre siden av passkontrollen sjekket vi skjermen igjen, for sikkerhets skyld, og flyvningen vår var plutselig… borte?

Hæ, har vi havnet feil?

Jeg rynket litt på nesen, men vi fortsatte mot gaten vi fikk beskjed om på den første skjermen allikevel, fant en flyplassdame å spørre – kanskje de hadde endret den i siste liten, vi spurte, hun scannet boardingpass’et på en eller annen info-maskin og så bare «it’s closed, sorry», sa hun og pekte på ordene på skjermen: GATE CLOSED. Og vi bare hæ, og protesterte og pekte på boardingpass’et for klokka var 09:30 og den skulle ikke stenge før 09:50, stod det der, og flyet skulle ikke gå før 10:10 og vi hadde jo kjøpt en sammenhengende reise som Air France hadde lagt opp og hvis noe plutselig ble endret måtte vi vel få beskjed, eller? Hæ?

Damen var ikke så interessert i å lese hva som stod for systemet og skjermen hennes sa noe annet og hun fortsatte bare å stå på sitt og «no sorry, closed, finished» og ba oss gå til køen for å komme TILBAKE gjennom passkontrollen igjen og finne en Air France-skranke på andre siden for å booke et nytt fly, beklaget engelsken sin og vi ga opp protestene, smilte og takket (for ingenting) og stod som to spørsmålstegn og bare «FAEN?!».

Men så gikk det en faen inni oss også, så vi bestemte oss for å fortsette mot målet allikevel; gaten vi fant på skjerm nummer én, hastet videre i retning bokstaven M og hoppet på en shuttlebuss som skulle ta oss dit og tenkte jaja, vi finner vel noen Air France-folk å slippe frustrasjonen løs på der også, jeg var tissetrengt i tillegg (er det fortsatt), bussen stoppet etter en evighet og vi gikk i lynrask gange mot M26 og der dukket det plutselig opp en skjerm med flyvningen vår på igjen, og det stod «Gate closed», akkurat som hun sa, og hjertet mitt slo og vi stresset videre og kom frem til gaten og den var tydeligvis stengt – men ikke stengt; flyplassfolkene ved M26 tok oss i mot, scannet boardingpass og slapp oss om bord som om det aldri hadde vært et problem i utgangspunktet.

Herregud.

TENK om vi hadde hørt på flyplassdama. Tenk om, tenk om, tenk om.

Men det gjorde vi heldigvis ikke, så ingen skade skjedd (med mindre jeg tisser på meg før flyet rekker å ta av) – og NÅ er det ferie.

Cape Town neste!