Fredagsgenseren på

Neimen, så skjedde jo akkurat det jeg skrev i januar. Så fort vi kom oss over til februar raste bare dagene av gårde og nå er vi langt ute i mars!

En måned som for øvrig så langt har vært veldig fin, jeg ser så mye lysere på livet når sola skinner. Vi feiret dessuten fem år siden første Tinder-date forrige helg, med tapas på Ancha’s Bodego i Drammen og en natt på hotell. Tenk at det er fem år siden han fikk meg til å le første gang, fem år siden jeg satt på Knut (altså et lokale i Horten) og bare var Marie og skrev om det på bloggen etterpå.

Det var verdens koseligste førstemøte, som tatt ut av en film, null tull. Knut (som alt annet i Horten) var egentlig stengt, men han hadde lånt nøklene så han låste oss inn og vi satt der inne helt alene i dunkel belysning og drakk eplemost, hørte på LP’er og snakket oss gjennom kvelden. Jeg likte fyren, men jeg hadde ikke i min villeste fantasi kunne forestilt meg hva de neste fem årene skulle bringe. At pappas dødsbudskap skulle komme bare et par måneder etterpå, at vi skulle reise karibien rundt sammen, oppleve en pandemi, at jeg skulle flytte til feil side av fjorden og bli samboer, at vi skulle kjøpe båt og til slutt et hus sammen. Men her er vi!

Apropos, vi trives kanskje litt for godt i dette huset (og spesielt sofaen) – så vi har innført kvartalsvise eventyr! Annenhvert kvartal skal vi finne på noe nytt vi skal gjøre, det kan være alt fra å gå en tur et sted vi ikke har vært før eller gjøre en ny aktivitet her hjemme, til å dra på konsert i Oslo eller ta et kurs i noe. Jeg har ansvar for det første kvartalet, så i kveld skal vi ut og spille golf i simulator! Jeg har aldri spilt golf, bare mini, så det kan bli spennende. Spesielt spennende i forhold t... Kødda, med tanke på hvor dårlig taper jeg er. Men vi kommer oss i det minste ut av sofaen. Gleder meg!

2 kommentarer

  1. Johanne

    Så koselig å lese! Jeg møtte også mannen min på tinderdate for snart 5 år siden. Samme følelse med at det føltes som en film! Man vet (heldigvis) ikke hva livet bringer, en måned etter at vi møttes fikk faren min kreft og døde 6 mnd senere. Likevel tror jeg det var meningen at jeg skulle møte mannen i mitt liv akkurat da <3 Takk til tinder!

    1. supermarie

      Åh, du <3 Så trist å lese, men samtidig så fint at du også fant lykken før det hele startet. Lenge leve Tinder!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *