Du vet en sånn berg- og dalbane, hvor vognen trekkes saaaakte opp mot toppen og turen er så langdryg og seig fordi du vet at på andre siden er det full fart ned? SÅNN er januar. Langdryg. Vi er tjuesyv dager inn, og de føles som femti. Og så har jeg på følelsen av at så fort vi bikker februar går det i hundreoghelvete resten av året, og så står vi her igjen og ønsker hverandre et godt nytt 2024.
2023 så langt har stort sett bare gått med til jobb, et par dager i uniform og et par bursdager. Sistnevnte koster meg urovekkende mye mer enn før, og det er nettopp derfor jeg tvinger meg til å dra. Møte folk. Sosialisere. Noe må ha skjedd med mitt stille sinn i løpet av pandemien, og jeg vet jeg aldri har vært spesielt glad eller trygg i sosiale settinger med mennesker jeg ikke kjenner så godt, men jeg gidder ikke det her. At jeg skal bli så nevrotisk og ubehaget så stort at jeg lever opp til «hold avstand» og «hold deg hjemme» resten av livet.
Er jeg den eneste som har et snev av sånne ettervirkninger etter pandemien?
Utenom å jobbe og psyke meg opp til menneskemøter har jeg så smått begynt å trene igjen, hjemme i stua. Jeg elsker Youtube-økter som bare er 20 minutter lange, men som koster (nesten) like mye blod, svette og tårer som en time med sirkeltrening. Det krever ikke all verden med motivasjon heller, når alt jeg må gjøre er å skifte, dra frem en matte og snurre film. I tillegg har vi kjøpt oss romaskin!
Vi har egentlig ikke plass til et treningsapparat, men så har vi det allikevel når den enkelt kan brettes sammen og rulles under trappa. Jeg har brukt den et par ganger allerede, en intens 3000 m og en langtur med podkast på øret og jeg liker det overraskende godt. Jeg trodde det skulle være kjedelig, men jeg trigges sånn av å se tallene i appen som hører til maskinen, med fart og antall rotak og kilometer og det som er og med et eller annet på øret i tillegg kan jeg se for meg at jeg faktisk skal klare å holde treningen gående denne gangen.
Hvordan har året ditt startet?
Tror nok det er mange som har utfordringer iforhold til (thihi, måtte bare) det å returnere til det sosiale liv, tror ikke de ekstroverte klarer å forstå hvor mye energi det koster oss å gå ut og være sosiale. Men det er viktig å prøve, så lenge det gjøres på ens egne premisser og ikke blir tvunget med på alt mellom himmel og jord. men nå skal ikke jeg begynne med mine lange avhandlinger om temaet (igjen :-P)
Året mitt har startet rolig, men siste uken har jeg vist angsten den midterste fingeren og bestilt tur til det o’store Utland. Så tusen takk for inspirasjonen 😀
Haha, I see what you did there :’) Veldig sant! Og det gjør meg SÅ glad (og stolt) at du skal på tur, jeg håper det blir en fantastisk opplevelse!
Næh, du er ikke den eneste. Har ikke særlig lyst til å sosialisere, og lager unnskyldninger i huet fordi jeg bare ikke orker :’)
Januar er vanligvis 90 dager lang for meg, men denne gangen går det fort (Heldigvis for meg da. Flytter om noen dager og får meg en samboer <3)
Å så koselig! Glad for deg <3 (og godt å vite at jeg ikke er alene, haha) Lykke til med flyttingen!