Det skjedde. Reisen skjedde faktisk! Vi fløy med Flyr, som var det eneste selskapet med direkteflyvning (og som for øvrig hadde en helt magisk enkel måte å bestille på – alt i appen). Målet vårt for denne ferien var bare å komme seg ned, med minst mulig styr, og ligge strake i de elleve dagene vi hadde før returen. Og det var cirka det vi gjorde.

Vi landet i Palermo rundt halv åtte. Planen var å finne en taxi og dra strake veien til hotellet i Mondello, 25 minutter i bil. Minst mulig styr. Det gjorde vi, fant en ensom taxi hvert fall, men sjåføren bjeffet bare noe på italiensk til oss da vi prøvde å få skyss og vi ble stående der og blunke uforstående.

Vi slapp unna alt; flystreik, bagasjekrøll, passproblemer, koronarestriksjoner. Men det viste seg at vi hadde landet midt i en taxi-streik, så da ble det litt styr allikevel. Vi gikk inn på flyplassen igjen og bort til informasjonsskranken, kjøpte bussbilletter istedet og gikk ut for å vente. Bussen skulle ta oss til en holdeplass hvor vi lett kunne bytte til en annen som kjørte videre til Mondello, sa damen, null stress.

Men vi kom til holdeplassen 21:06, og etter å ha brukt noen minutter på å orientere oss (dama i skranken hadde også sagt det skulle være en stor firkant der med en bod som solgte bussbilletter – den fantes ikke) så vi på rutetabellen at siste buss i vår retning akkurat hadde gått.

Stress. Ingen buss, ingen taxier og det var alt for langt å gå i varmen med kofferter på slep.

Heldigvis har jeg et ganske fungerende hode i rådville situasjoner, og flekket opp Google maps (ilu 4G). Den viser alle mulige rutetider og holdeplasser, og jeg fant en cirka ti minutter unna hvor det skulle gå en buss til Mondello om ikke så lenge. Så vi hastet bort dit, OG TROR DU IKKE VI RAKK DET OG AT DEN FAKTISK KOM? Vi flekket på oss FFP2-maskene våre, betalte to euro til sjåføren og satt oss lettet ned på en ellers tom buss.

Det virker ganske banalt å skrive dette med så stor entusiasme nå, men i situasjonen var vi svette, slitne etter mange timer på reise og så gira på å bare komme frem og starte en avslappende ferie. Det kunne vi endelig gjøre; jeg tror klokka var rundt 23 da vi ankom hotellet, vi slang fra oss alt vi hadde, skiftet og løp ut igjen for å få oss noe mat og en kald, siciliansk øl. FERIE!

Fortsettelse følger.