Nasjonaldagen, ass. Jeg har liksom aldri funnet helt formen på den etter at jeg flyttet hjemmefra. I Fredrikstad var det tradisjoner; tidlig opp, barnetog borti gata, dra til byen og se på det store toget, møte familien, spise is, hjem til pølser. Jeg visste alltid hvor jeg skulle, hva som skjedde.
Og så skled det bare helt ut?
Da jeg bodde i Oslo var jeg plutselig på fjellet en søttende mai, champagnefrokost med daværende samboer før vi dro ned (etter at alt var over) til slottet et annet år, dagsfylla på en båt ved Kongen Marina det tredje. I 2019 var mamma og jeg i Tjekkia, i 2020 vet vi alle hva som skjedde, og i fjor lå vi bare på sofaen og så på the Blacklist hele dagen (regnvær + pandemi, vet dere).
I år er hvert fall det tredje på rad hvor vi ser på NRK sin sending fra landet rundt, tenner stearinlys i rødt, hvitt og blått og spiser amerikanske pannekaker med sirup og blåbær til frokost. I praksis betyr vel det en ny tradisjon?
Pluss at jeg endelig kunne bære bunaden min ute blant folk! Jeg hadde den på i 2020 også, bare måneden etter at jeg hentet den splitter ny fra Husfliden, men da satt vi bokstavelig talt helt alene ute i Horten og det føltes ikke som en grunnlovsdag. I det hele tatt.
I år var følelsen litt mer tilstede, og etter pannekakene (og noen glass med prosecco) ruslet vi inn til byen, satt oss ned på Lace og tok noen utepils i godværet med diverse hortensere. Veldig hyggelig!
Om dèt er oppskriften på min nye tradisjon er jeg usikker på, vi har snakket litt om å kanskje reise bort denne dagen i stedet. Sånn, gå i fjella eller noe. Vi får se. Nasjonaldagen, «barnas dag», er kanskje naturlig litt vanskelig å finne formen på når du er èn av få i gjengen som ikke har barn, si.
Men – det er jo bare en dag. En hvilken som helst dag, hvis vi fjerner alt vi har tillagt den av ritualer. Sånn sett kan du fylle den med hva enn du føler for.
Har du noen tradisjoner?
Du skriver så fint <3
Da barna var små var dagen fylt med stress for oss foreldre. Jeg fikk barn tidlig så har aldri vært på noe champanjefrokost.
En tradisjon er jo barnetoget, eller å ha på nrk på tv om man er hjemme. Is og pølser hører med, og så pynter jeg mye hjemme.
Jeg elsker 17.mai, men glemmer hvert år hvor slitsom dagen kan være. Det var «godt» med pause i pandemien faktisk 🙂
Å, men takk! <3 Ja, det vil jeg tro, hehe. For en koselig tradisjon! Og ja, enig – alle pausene (i ulike sammenhenger) som kom med pandemien var på en måte deilig. Vi må bli flinkere til å senke forventninger, press og stress – generelt!
Fine deg og bunaden <3
Min tradisjon har vært å jobbe de siste årene. Var deilig med pandemi, for da var det stengt og jeg fikk fri haha 😅
Tusen takk! <3 Haha, den ser jeg!
Synes det høres ut som en fin 17. mai, jeg!
Selv er jeg ikke så glad i champagnefrokost og alt det der (jeg liker å drikke melk til frokost jeg). Så de siste årene har jeg prøvd å gå tur på fjellet på dagtid, også jobbe på ettermiddagen.
Jeg har jobbet på en bolig for personer med psykisk utviklingshemming mens jeg studerte, og har stort sett jobbet hver 17. mai der de siste fem årene. Selv om jeg egentlig er ferdig å jobbe der nå, så synes jeg det er skikkelig koselig å være der på 17. mai, så da fikk jeg en ettermiddagsvakt der i år også 😊
Ja, det var det! Nei, samme her – så vi flytter den til en stund etter frokost, hehe. Så koselig tradisjon! <3
Så fint med litt tekst fra deg igjen! Skal ærlig innrømme at det går litt lenger mellom gangene jeg klikker innom her. Men da er det fint at det «hoper seg opp» med tekst😊 De siste fem åra har jeg feirer på studiestedet med kollektivet, men i år ville jeg se Oslo og den første skikkelige 17.mai-en koronafritt, så da ble det sånn. Ble så glad av å se at det var så fullt 😂🥰 Men tanken om å dra på fjellet e.l har slått meg og😅
Så godt å se at du er innom! Det skjønner jeg, jeg har ikke vært den mest aktive her de siste åra så det er ikke sånn at du går glipp av så mye heller, hehe. Men veldig hyggelig at du stikker hodet inn i ny og ne! Så koselig! Ja, ikke sant, fikk liksom aldri opplevd hovedstaden på 17. mai, jeg, men vil tro det er en opplevelse 🙂