Ja, hei! Det er meg. Dette ble jo et unødvendig langt opphold? Jeg skulle skrive, jeg skulle jo det – har til og med tatt en del bilder siden sist, som var ment for bloggen, men så fikk vi plutselig ta over en uke før vi skulle. Huset, altså.

Og så måtte vi hente en del nye møbler og flytte masse esker fra gammelt hjem til nytt hjem. Og så måtte leiligheta vaskes ned, og så ble jeg sjuk. Jeg tror det var livets første influensa, for SÅ sjuk har jeg aldri vært før, og alle testene nektet for at det var covid.

Nøklene til leiligheta byttet hender mens jeg holdt sengen, og jeg følte meg snytt for et siste farvel, og så var jeg militær en dag og så måtte vi male og skru sammen alle de nye møblene og ta imot nysgjerrig familie og jeg tror dere har tatt poenget by now; det har vært hektisk!

Hektisk, men SÅ fint. Jeg elsker denne fasen, elsker å finne meg tilrette i det nye huset og alt som hører med. Jeg elsker å male, skru, style, ordne, søke etter ting, hente inspirasjon, drømme.

Jeg elsker den nye veien ned til ferja som er så mye kortere og freshere, jeg elsker at det er vår og at vi faktisk har vår egen hage, jeg elsker å kjøre bilen inn i garasjen og alt jeg trodde jeg kom til å savne med leiligheten har jeg helt glemt å tenke på, jeg trives for godt her i det nye.

Jeg lover å vise dere mer av mitt nye hjem etter hvert, når enda flere ting er på plass.

Gjesterommet (med elefantbildet) er så å si klart, men mangler et nattbord. Kontoret er ferdig så fort skrivebordet kommer om en ukes tid.

Akkurat nå holder jeg på å male den lille hula han har fått for å se fotball og game, og etter det er det bare toalettet, en liten gang og soverommet som skal få nye farger – og SÅ! Så er mye gjort. Da skal jeg begynne å tenke på verandaen og terrassen og hagen og alt som er fint å drive med i vårsola.

Livet smiler! Smiler du?