Kapittel ni av tolv, det betyr at boka 2021 nærmer seg slutten og hvor sykt er ikke det? Det er alvorlig snakka snart to år (!) siden pandemien traff oss for første gang. Jeg hater å si det, men da jeg var ung (…) ble jeg fortalt at tiden bare går fortere og fortere jo eldre du blir. Jeg begynner å bli eldre – i kursiv.
Okei, takk til Marie (74 år) – det var september jeg skulle snakke om.
Måneden som startet med at bestefar fylte år, og vi var i bryllup. Et bryllup som har blitt utsatt hvert fall to ganger på grunn av pandemien, og som hundre prosent leverte på forsøk nummer tre. Venninna mi ble mamma, og jeg ble en sånn «tante» igjen. Vi fikk liv i båten en-de-lig, og tok en siste tur ut på fjorden før den gikk på land. Jeg pendlet sånn en dag i uka, var hos frisøren og tok mørke striper som fikk det blonde håret til å virke enda blondere. Litt feilslått, egentlig, for planen var å bli mørkere – men det blonde ble iskaldt og jeg er fornøyd!
Norge åpnet igjen, og vi dro på byen for å kjenne på stemningen. Den var ikke så eksplosiv som jeg hadde sett for meg, men det føltes godt å bare kunne gå inn og sette oss hvor vi ville, tørrprate med fremmede mennesker og faktisk gå til baren for å bestille øl. Samtidig som de har beholdt muligheten for å bestille via app. Herregud, den håper jeg de beholder til evig tid.
Hvordan var din september?
Min september var fin. Hadde bursdag og var i (voksen)livets første bryllup! Det var fint, og gøy å få lov å ta del i <3 Kjenner jeg trenger en del tid til å gå tilbake til "normalen" hehe.
Gratulerer på etterskudd og så gøy med bryllup! Haha, ja, skjønner hva du mener. Det er uvant!
Hurra for at Norge har åpnet igjen 🙂 Min september har vært preget av forkjølelse og (negative) koronatester. Ikke bare bare å ha barnehagebarn si. Rakk heldigvis å være med jobben ut på festligheter før vi klinka til med enda en runde forkjølelse på store og små. Savner å være frisk og rask, og å slippe å bli uglesett pga hoste. Har heldigvis planlagt en liten ferietur i slutten av oktober, den holder meg oppe!
September var første måned i «ordentlig», fast jobb, nå som jeg er ferdig som student, og en ny tilværelse på Sunnmøre. Surrealisitsk å få lønn, som mildt sagt er større enn stipendet. Men jeg har klart å beholde student-forbruket noenlunde, så jeg kan spare mye.