Boktips: Poppy

Reklame: boken er sponset av Aschehoug

Jeg var sikker på at jeg la ut et boktips her om dagen, men den dagen var i desember?? Jeg har sagt det før, men jeg må si det igjen; tid er et merkelig fenomen.

Her er hvert fall en bok jeg leste ut for en liten stund tilbake; Poppy av Kristine Getz! Den var både spennende, tankevekkende og egentlig ganske ekkel.

Den handler om et influencerpar som mer eller mindre lever av å eksponere den 2 år gamle datteren sin – Poppy, for 400 000 følgere. Etter at de har lagt ut et bilde av at datteren skal overnatte hos besteforeldrene sine forsvinner hun. Sporløst.

Etterforskningen og historien er i seg selv veldig spennende, men den biten som belyser problematikken ved eksponering og sosiale medier fortjener også oppmerksomhet. Den får deg til å tenke.

Jeg er jo ikke ukjent med å stikke innom Kvinneguiden og Jodel selv, nysgjerrig som jeg er, men når jeg får det presentert på denne måten – i en bok – så er det jo egentlig helt føkkings sprøtt, hele konseptet. At det sitter hundre-, kanskje tusenvis av fremmede mennesker der ute og diskuterer og mener noe om livet til en person de føler at de kjenner via Instagram eller blogg. Ned til hver minste detalj.

De legger jo opp til det selv, de som lever av å eksonere alt og alle som skjer innenfor husets fire vegger, og det er kanskje det ekleste. At de slenger ut innhold, år etter år, tilsynelatende uten å ofre en tanke på hvor mye følgerne faktisk lærer om spesielt barna som bli eksponert. De som ikke har bedt om det engang. Ett bilde her, ett bilde der blir med årenes løp et ganske tydelig og stort bilde av en liten personlighet. Hva det lille mennesket liker, hvem det er, hvor det befinner seg. Boka trekker også inn den mørkere delen av internett, der det sitter pedofile og følger med på de samme bildene som den mer godhjerta fansen gjør. Gleder seg til barnet bikker tre-fire, kanskje, kanskje det er en foretrukken alder for han på femtito?

Nei, denne boka ga meg rett og slett frysninger. Den burde vært pensum for alle som helt ukritisk deler barna sine og deres oppvekst med hele verden. Du ANER jo ikke hvem som sitter der på andre siden av skjermen. Om det er en som bare vil la seg inspirere av fint interiør på barnerommet, eller om det er en som blir fristet av noe mye verre.

Stop sharenting, for guds skyld.

2 kommentarer

  1. Dette! Har skrevet opp boka på lista mi! Jeg skjønner ikke hvordan folk ukritisk(eller svært gjennomtenkt ifølge dem selv) velger å dele de små og store øyeblikkene i barnas liv. En ting er når barna er store nok til å si ja til at bilder og film legges ut, men jeg tviler på at barna skjønner omfanget av hvor mange som egentlig kan se dem og lære om dem. Men når bloggere o.l filmer barna som tydelig ikke ser det og spør dem spørsmål og deretter legger ut feks, uff… Mange vet mer om barna til bloggere i Norge enn barna til kongefamilier og store kjendiser feks, som faktisk uttrykker ønske om privatliv og vern om barna sine.
    Og hver gang lesere prøver å spørre om dette så får man til svar at «man kan ikke skjerme barna sine fullstendig fra internett» og «barna er jo en stor del av mitt liv/min hverdag, så å ikke dele dem hadde vært rart/unaturlig» eller «vi deler bare fine bilder, ikke nakenhet, mat rundt munnen osv». Men det er heller ikke poenget, og mange deler jo faktisk badebilder, bleieskift osv også…..Når skal folk lære??? Jeg kunne laget en større kollasj av bilder med et bloggerbarn enn mine egne tremenninger…

  2. SÅ einig! Skal óg få lest denne boka og tenk om(!) den hadde vore på noko pensum for influencere (tenk om det hadde fanst pensum for dei i det heile!) – håpar nokon av dei leser den uansett.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *