Kapittel 2 av 12: februar

Det er en uke siden vi forlot februar, en måned som startet med at jeg fikk vannet i springen og livslysten tilbake etter en helg med frosne rør. Senere den uken kom han hjem igjen fra jobb, tidsnok til å kjøre meg til sykehuset og konisering, som snart er fire uker siden allerede. Innen to har jeg kanskje fått svar på om alt nå er fint, jeg håper alt er fint.

Jeg kjøpte et mintgrønt teppe og et matchende bilde til badet, og kunne endelig si meg ferdig og fornøyd med det rommet. Bortsett fra krakken, som jeg har planer om å male – men jeg sparer det til våren, kjenner jeg coviden rett er vi fremdeles i de tusen hjem når den tiden kommer. Jeg trenger noe annet enn en skjerm å fylle timene med da òg.

Jeg fikk ånden over meg, og begynte å bake (??) – både kake og flere omganger med rundstykker. Vi var på noen familiemiddager hos hans, og fikk lunsjbesøk av min. Lånte en logrende venn av svigers, og tok en solskinnsdag i vinterferien fri for å grille i sola. Hadde spillkvelder hos et vennepar, og jeg fikk endelig ro på meg til å lese bøker igjen – etter å bare ha lyttet til fem-seks siden nyttår.

Vi gravde oss ned i vanskelige dokumenter om skjøte og boliglån, signerte med vitner tilstede og sendte dem inn – og herregud, så sliten man blir i hodet av sånt, sånne tunge voksenting. Livredd for å skrive noe feil, krysse av på noe feil, gjøre noe feil i det hele tatt.

Vi skrev samboerkontrakt og nå mangler bare selve betalingen, så er halve slottet hans mitt! Tenk det. Ett år etter at jeg rasket med meg en vilkårlig bag fra Moss, fylte den opp med kun det nødvendigste og dro over fjorden for å gå i lockdown her. Jeg skulle jo aldri bli værende, vi skulle bare være to sammen i en pandemi istedet for alene hver for oss. Men så ble det visst oss, i et samboerskap, også når pandemien er over. Den har skyld i mye drit, den koronaen, men akkurat dét – det takker jeg den for.

Hvordan har du det? 

5 kommentarer

  1. Interiørdesigner og bakende hundepasser – du er jo litt av et kupp å få i hus!

    1. Haha, ja, når du sier det på den måten :’)

  2. Hei du <3
    Du hadde en poll på Instagram om Insta/vs blogg… jeg er ei av de som febrilsk stemte BLOGG (!!!), og siden det ikke var plass til å skrive så mye, så tenkte jeg at jeg ville skrive mer utfyllende til deg her 🙂

    Jeg elsker fortsatt både å lese og skrive blogg! Det er to helt forskjellige opplevelser, synes jeg. For meg er instagramfeeden noe som passerer raskt forbi. Ja, jeg leser og liker og kommenterer noen ganger, men den scrollende følelsen av at noe nytt, noe annet, venter like under tommelen min gjør det til en slags…. vente-på-bussen følelse. MÅ videre.
    Blogg derimot er noe jeg går bevisst inn for å lese. Nyte. Gøsse meg med. Jeg elsker fortsatt formatet, og jeg tror, helt ærlig, at blogg kommer til å få sin tid å skinne igjen når folk ser seg litt mettet på at verden og alt i den bare raaaser forbi full speed ahead. Bloggen din skinner i hvert fall fortsatt for meg <3 Og om den får deg til å utfolde og dele litt mer enn du våger på insta, så for gods sake keep it honey!

    Deldeldel, du er for god til å holde deg til deg selv 😉

    Og gratulerer med kvinnedagen, superbonita!

    1. supermarie

      Åh, det her gjorde meg så glad at jeg lagde en pipelyd høyt for meg selv <3 TUSEN TAKK NADIA! Og jeg er helt enig – blogg er noe eget, som krever tid – og den tiden tror jeg (som deg) at folk etterhvert lengter tilbake til, fremfor å scrolle. Tusen hjertelig takk – det inspirerer i seg selv å få kommenterer som det her <3 Gratulerer med dagen!

      1. Det gleder meg å lese, spontane pipelyder er THE BEST.

        <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *