Konisering

Det var noen som ville at jeg skulle skrive videre om mitt lille livmorhalseventyr, så da gjør jeg det. Ikke fordi jeg tror det er så interessant å lese om innvollene mine, men det er alltid godt å høre andres historier når en skal gjennom det samme. Det synes jeg hvert fall selv, da jeg fortalte dere om at jeg skulle gjennom dette – og flere av dere delte deres egne erfaringer med meg (takk! 💛)

I dag skjede (hehe) det altså, koniseringen. Det lille inngrepet de gjør for å fjerne en bit av livmorhalsen og med det få bort alvorlige celleforandringer. Det var som de sa over telefonen; du er inn og ut av sykehuset i løpet av en time. Fort gjort, ingenting å grue seg til.

Det var det ikke heller. Jeg fikk lokalbedøvelse, og de utførte inngrepet med en laser. Jeg kjente ikke stort, sykepleieren holdt en samtale om jobb og reiseforsikring gående med meg de ti minuttene operasjonen tok, og så var det over. Etterpå satt jeg ute i gangen i 20 minutter, før jeg kunne dra hjem igjen og her er vi!

Det tar cirka seks uker før jeg får svar på hva som skjer videre. Om alt ble tatt, eller om det er verre ting på gang der nede. Om jeg skal ta vanlig celleprøve om et halvt år, eller om jeg må videre til en annen type behandling. Jeg spurte ikke så mye, for å være ærlig, jeg er lykkeligst uviten og lar de som kan det ta seg av eventuelle bekymringer og risikoanalyser. Alt jeg forholder meg til er prøvesvaret, den dagen det kommer.

Og så krysser jeg kanskje fingrene litt frem til det.

8 kommentarer

  1. Takk for at du deler <3 Krysser fingre og armer for deg.

    1. supermarie

      <3 selv takk!

  2. Så glad for at du fortsetter å dele! Jeg tok celleprøven i går etter å ha bestilt time etter ditt forrige innlegg om dette. Krysser fingrene ekstra jeg også.

    1. supermarie

      Åh nå ble jeg glad <3 Så bra at du sjekket deg! Krysser fingrene!

  3. Sunniva Prue

    Takk for at du deler! Venter selv på time for konisering, så veldig kjekt å lese din opplevelse! ✨

    1. supermarie

      <3 Lykke til! Det var faktisk ingenting å grue seg til (som veldig mange før meg også sa, men det var vanskelig å la være, haha)

  4. Takk for deling! Venter selv på konisering. Kan jeg spørre hvor lang tid det tok fra du fikk beskjed fra legen til du fikk innkalling fra sykehuset?

    1. supermarie

      Oi, godt spørsmål, jeg eier jo ikke hukommelse, haha. Legen henviste meg videre i høst en gang, og så hadde jeg en grundigere undersøkelse (biopsi?) på sykehuset i desember. I januar kom beskjeden om at jeg måtte til konisering, og den fikk jeg time til nå i februar.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *