Hawaii-rosen som ikke blomstret på flere år, sprang plutselig ut med tre roser da pappa døde i totusenogatten. En til hver av oss som ble igjen. En til mamma, en til meg, en til storebror.
Siden da har den blomstret på ny fra tid til annen, og jeg smiler og tenker på deg hver gang, pappa. At det er du som stikker innom med en hilsen. En slags bekreftelse på at du fortsatt er her, selv om du ikke er her. Et tegn på at du fremdeles følger med, fra et helt annet sted.
Han har vært innom her i Horten også. Pappa. Første gang det blomstret var samtidig som da han som får meg til å le kom hjem igjen etter to uker på jobb. Etter at vi hadde kommet frem til at vi skal bli samboere. Skal hilse fra pappa og si at du er godkjent, sa jeg. Og siden har Hawaii-rosen bare fortsatt å blomstre, så mye og så ofte at jeg mistenker pappa for å like seg bedre her på feil side av fjorden – enn på den riktige. Så er dette kanskje riktig allikevel, da.
Pappa har dukket opp i nattesøvnen min også i det siste. Gode drømmer, ikke de uutholdelige marerittene hvor han rives ut av livet mitt uten at jeg kan gjøre noe for å stoppe det. Når jeg drømmer om han nå er han akkurat den han var før han ble ordentlig sjuk. Akkurat sånn jeg husker han, før sykdommen tok fullstendig overhånd; rolig, trygg, blid, tilstede. Og jeg blir så glad for å se han igjen at det overskygger sorgen når jeg våkner og forstår at det kommer jeg aldri til å gjøre.
I den siste drømmen var det som om han var her på ekte.
Jeg hadde en dårlig dag, og sovnet med et hode fylt av kjipe tanker. Da jeg våknet igjen morgenen etter husket jeg ingenting av hva jeg hadde drømt, jeg husket bare pappa. At han var der. Jeg husket ansiktet hans, og at han ga meg trøst – uten å egentlig si et eneste ord, for han mistet taleevnen for flere år siden. Men jeg kunne liksom høre han allikevel, at det går bra, at alt kommer til å gå bra. Ikke vær lei deg, det går bra.
Jeg våknet med den følelsen i hele kroppen; den følelsen av at det faktisk går bra, og den dårlige kvelden i forveien – som fort kunne blitt til en ny dårlig morgen – ble plutselig den beste på lenge.
Så godt å lese Marie ❤
Nå ble jeg glad langt inni hjerterota. Nyt livet på feil side og tenk på at pappan din har funnet roen sammen med deg der
<3 <3
<3
Åh, dette ble jeg SÅ glad for å lese! 🙂 <3
<3 !!
Men herregud, så fint <3
Jammen åh <3
Ååå <3
<3 !!
Så fiint <3
<3
<33