Bussen som aldri kom

På fredag hadde vi en strålende plan om å utforske Seiland nasjonalpark, ti minutters kjøring fra Hammerfest og ti minutter sjøvei. Ferja over gikk enten halv ti om morgenen eller halv tre om ettermiddagen, og siden det skulle regne frem til klokka ett gikk vi for den siste.

Da kom nemlig godværet tilbake 🌤

Vi kunne tatt med bilen, men fordi Internett sa det gikk en buss fra Kjerringholmen (der ferja gikk i land på Seiland) til Hønseby (en halvtime unna), droppet vi det. Den skulle korrespondere med ferja og alt, som dessuten var gratis for gående (akkurat som 💛 Bastøfosen 💛), penger spart!

Problemet var bare at… bussen aldri kom? Og alle bilene fra ferja pluss ferja selv forlot åstedet med det samme, så da stod vi der, da, vi to. Med skjegget hans i den populære postkassa, alene og forlatt av verden omkring oss.

Og bestemte oss for å gjøre det beste ut av det og gå en tur der vi var i stedet. Den planlagte turen til Hønsebyen er den vakreste «bomturen» jeg har vært på. Se her, da:

Vi så til og med en hare, der vi trasket oppover blant blå- og tyttebær! Litt vanskelig å få tatt bilde av den energiske skapningen, men pixler rettferdiggjør aldri virkeligheten uansett, det blir aldri det samme 🐰 De viktigste bildene vi tar er de mentale, husk det!

Det ble en fin tur. Hvis noen skulle havne i samme situasjon; det var ingen åpenbar tursti der vi gikk, vi skjente bare ut et sted langs veien og opp i fjellet på høyre side. Etterhvert så vi en varde som vi tok oss frem til, før vi ruslet nedover igjen for å rekke ferja tilbake til fastlandet. Det ble tre deilige timer i et levde postkort og solskinnet!

Seiland har mye mer å by på enn en gåtur «fordi bussen ikke kom», men det kunne vi uansett ikke ha opplevd på denne tiden av året. Øya har nemlig Skandinavias nordligste isbreer, men vandringen der (med brefører) er bare på vinterstid. Ellers er det flere vakre turer å gå der, men få merkede stier – så man bør snakke med de lokale før man legger ut på eventyr (i følge researchen min fra denne nettsiden).

Vårt eget lille eventyr ble kanskje ikke heelt som vi hadde planlagt – men det som skjer utenfor planen er ofte det man husker best òg. Det ble en veldig fin tur!

1 kommentar

  1. Solfrid

    Så herleg! Og fint! Får som vanleg lyst til å følgje i dine fotspor, blikket ditt for fotomotiv er så fantastisk.
    Spontanturer (som i alle fall eg ikkje rekk å bli nervøs for) blir som oftast veldig fint!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *