Et hundeliv

Èn uke som hundepasser er forbi allerede, og jeg begynner å grue meg til hun drar, haha. Jeg har fått et helt nytt liv med denne firbeinte sjelen på besøk! Jeg bikker lett 10 000 skritt om dagen, tidligere i denne hold-deg-hjemme-perioden har jeg ligget på stakkarslige 20 000. I UKA. Bare så vidt over 3000 skritt på en dag, fordi vi kjører til butikken, jeg trenger ikke lenger gå til kontoret, toget og jeg syns det er kjedelig å gå tur bare for turens skyld. Jeg håper å finne måter å fortsette 10 000-trenden på etter at Luna har dratt også, for jeg føler meg jo mye bedre etter en dag med litt bevegelse.

Bortsett fra alle turene vi har gått, er det så koselig å høre på snorkingen hennes når hun sover, å se hvor glad hun blir når vi drar frem båndet eller nærmer oss døra på vei inn igjen etter en tur, og de store blå øynene som bare stirrer oss i senk når hun vil ha kos eller smisker etter middagsrester. Det blir tomt her uten, det blir jo det.

Ellers er det ikke mye å skrive hjem om; jeg holder fremdeles fortet mens alle andre på kontoret har tatt fri. Blir invitert på en spontan spillekveld her, vinkveld der. Neste uke tar jeg litt fri igjen, før jeg jobber frem til den ordentlige ferien i august. Mannen har endelig fått vite når han skal tilbake på jobb, så forhåpentligvis kan vi straks begynne å legge planer! Håper bare ikke sommeren er helt over innen den tid, for tanken på en ferie i Norge full av regn gir meg ikke akkurat livsgnist. Uansett skal det bli uendelig godt å koble av litt etter et veldig annerledes og hektisk halvår!

3 kommentarer

  1. Så koseleg! Det høyres jo ganske så herleg ut, det hundelivet.
    Håpar august får meir sol og varme enn juli så langt har hatt. Tykkjer det eigentleg er litt skremmande kor skiftande og utrygt det er. Kan ikkje hugse det har vore så skiftande før, men så har eg ikkje akkurat verdas beste hukommelse heller!

    1. supermarie

      Jaa <3 Nei, samme her (eier ikke hukommelse jeg heller, så vi får slå oss sammen og bare satse på at det faktisk ikke har vært så skiftende før :)) Krysser fingrene!

  2. Hund er livet! Tror denne korona-greia hadde vært ganske mye kjipere uten Yoshi. Vi henta han jo hjem dagen etter at Norge stengte, og så fort vi fikk han i armene våre sank angstfølelsen med 90%.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *