Reklame: betalt skriveoppdrag for Randi Noyes
–Jeg hører fra deg når du har lyst, avsluttet hun samtalen vår med.
Etter at vi hadde lagt på satt jeg noen minutter og bare stirret tankefullt ut i luften. «Når du har lyst»…. Selvfølgelig, det er dette hun mener.
Plutselig forstod jeg hva hun mente med å «lede med hjerte» og denne «kunsten å lede seg selv«, som er tittelen på boka hun nå gir ut for andre gang. Randi Noyes. Hun vil bare høre fra meg når jeg har lyst, på den måten tvinger hun meg til å lede meg selv – med hjertet. Det er lysten min og det jeg innerst inne vil som styrer meg når jeg nå forfatter disse ordene.
Jeg fikk ingen tidsfrist, annet enn «skriv noe før høsten en gang», ikke noe press, det tok meg flere uker før jeg tok kontakt med henne igjen etter vår første korrespondanse – hun maste aldri. Nå skjønner jeg hvorfor. Det er en uvant måte å jobbe på, men samtidig så befriende.
Det er ikke det at jeg fra nå av forventer at alle oppdragsgivere skal gi meg den friheten. Jeg er godt vant med tidsfrister, og jobber som regel best under press. Nettopp derfor var det så fascinerende å bli utfordret på det motsatte.
«Når du har lyst». Alt blir så mye mer ekte, da, det jeg leverer kommer innenfra – ikke utenfra. Jeg skriver nå fordi jeg føler for det, ikke fordi jeg må. Og jeg har ikke rukket å lese hele boken enda, «Kunsten å lede seg selv», men etter de første tretti sidene forstår jeg jo nå hva hun skriver enda bedre – nå når jeg liksom lever det i praksis. Du skal lytte til deg selv, hva du ønsker, finne din styrke. En av mine styrker er å skrive, og jeg skriver faktisk best når ordene kommer av seg selv – ikke når jeg må tvinge dem frem. At hun som oppdragsgiver gir meg den friheten og lærer meg hva det vil si – uten å egentlig ha gitt meg en annen lekse enn den enkle setningen «Jeg hører fra deg når du har lyst». Det satt i gang så mye i meg. Jeg er spent på hvor mye mer som er i gang når jeg i tillegg har lest boken.
«Kunsten å lede seg selv». Jeg er ikke så god på selvledelse, jeg som lar tilfeldighetene råde og tar livet som det faller seg. Lytter sjeldent til hva jeg egentlig føler og vil innerst inne, jeg sier ofte ja fordi det er det som er min standardinnstilling. Ja, ja, ja. Vil ikke skuffe folk, gjør det meste fordi det passer andre – ikke nødvendigvis fordi det passer meg selv. Ja, sier jeg og kjenner først etterpå at jeg egentlig ikke hadde lyst. At jeg egentlig mente nei, men fant det vanskelig å si det. Og så angrer jeg, og gjør ting jeg verken føler for å gjøre – eller er noe god på.
Jeg trenger å lære meg den kunsten det er å lede seg selv, og basere det lederskapet på hjertet. Da var det godt å finne en læremester i Randi, som kanskje uten at hun var klar over det ga meg min første hjemmelekse med ordene; skriv når du har lyst.
