Jeg trengte bare en måned

Et bilde fra våren tjuenitten, da verden var åpen og mamma og jeg kunne nyte en bekymringsløs langhelg i Praha <3

Mandag – ukens spedbarn! I dag rakk jeg så vidt å stå opp før jeg begynte å grine, subbet trøtt ut på badet, fant mitt eget speilbilde og smilte tamt til meg selv under tårene. Hej, god morgen. Ikke noe drama, altså, bare litt GI MEG STYRKE-grining som av og til må til for å lette på trykket. Jeg er bare så himla trøtt – jeg har sovet usammenhengende og dårlig i flere uker nå, og i dag tidlig tok selvmedlidenheten fullstendig over. Stakkars, gi nå den jenta en god natts søvn.

Det hjalp, det – å ventilere litt, resten av dagen var så fin at, vi har til og med vært ute og løpt i sola! I dag ble starten på et nytt og bedre liv, har jeg bestemt.

Jeg som var så inne i det, trente mandag og onsdag og produserte endorfiner som et lite maskineri. Etter at koronaen kom har jeg mistet det helt, og i dag tenkte jeg ÆRLIG TALT, hvor tullete er det ikke at jeg er ett hundre prosent avhengig av noen andre for å få trent litt? En time, en avtale, en instruktør og et spark bak. Jeg trenger jo ikke alt det der, det handler bare om vaner – så i dag begynte jeg å skape noen nye. Nå blir det trening hver mandag og onsdag fremover på egen jævla hånd, som det sterke, selvstendige mennesket jeg liksom skal forestille. Og så krysser jeg fingrene for at Zzz’ene følger etter.

Jaja. Jeg trengte jo bare en måned på å forstå at vi har fått en helt ny normal å forholde oss til, alle sammen. Og at det er helt opp til meg hvordan den skal se ut. Bedre sent enn aldri, sikkert.

Har dere kommet inn i en slags ny normal, eller er dere fortsatt like forvirra som jeg har vært til nå?

2 kommentarer

  1. Elisabeth

    Jeg er på vei inn i nok en ny normal, men denne gangen i jobbsammenheng. Jobber i barnehage og skal plutselig ha ungene i kohorter (kunne bare kalt det grupper…), adskilt fra andre kohorter og kun de samme 6 barna ei hel uke av gangen. For ikke å snakke om at vi skal bruke så mye sprit og hansker som vi aldri har gjort før. Så dette blir nok en spennende ny normal (som jeg håper varer kortest mulig) 🙂

  2. Sakte men sikkert har jeg kommet inn i den nye normalen. Bor i kollektiv, så vi er flinke til å ha fellesmiddager og jobbe med skolearbeid på dagtid og få trent sammen. Men nå som det er så fint ute klør jeg etter å kunne sole meg og ikke sitte inne og lese. Kan ofc lese ute, men mer praktisk innendørs:/ Går stadig tilbake til innlegget ditt med studietips som du publiserte for leeenge siden!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *