Hadde du fortsatt vært her

Jeg likte de gangene jeg satt hos deg alene, og fritt kunne legge hjertet mitt i fanget ditt. Det gjorde meg liksom ikke noe at du ikke kunne svare, det holdt å vite at du lyttet. For det vet jeg at du gjorde.

Det er så mye jeg kunne fortalt deg, hadde du fortsatt vært her, pappa.

Jeg ville fortalt deg at det kvarteret ditt? «Jeg tar ett kvarter av gangen», som du sa. Det har spredt seg. Ordene dine har spredt seg. En av bloggleserne mine har faktisk tatovert den samme tatoveringen som meg, for å ha DIN påminnelse på seg til evig tid (!!). HVOR gøyt er ikke det?! (Ikke at vi egentlig sier «gøyt» med «t» i Fredrikstad, men vi hadde vårt eget rare språk, vi to). Jeg vet du hadde smilt nå, av kvarteret som sprer seg, hvis vi hadde vært i samme rom. Og ikke nok med tatoveringa, jeg får stadig snapper fra mennesker der ute som egentlig er superstressa, men så tenker de på det lille kvarteret ditt – og det hjelper. Det hjelper dem i livet. Du hjelper dem! Jeg elsker at du fortsatt har den effekten på folk, pappa, selv om du ikke er her mer. Det sier så mye om deg og den du var, det ekkoet av deg som ble igjen etter at du ble borte. Vi trenger ekkoet ditt, spesielt i disse dager.

Jeg ville fortalt deg at han som sørget for at jeg lo i ny og ne, vet du, da ting stod på som verst? Han får meg til å le fremdeles, og jeg vet du hadde likt han. Du hadde elsket han. Han er smart, snill og har mange av de samme interessene du hadde, dere hadde hatt så mye å snakke om! Han hadde ikke orket den tørre humoren din noe særlig, for han holder nesten ikke ut min, men bortsett fra det vet jeg dere hadde funnet tonen. Jeg hater at dere aldri fikk sjansen.

Jeg ville fortalt deg om badet mitt, som sønnen din har stått for oppussingen av, og vist deg bilder av hvor sjukt fint det ble. Og hvor ekstremt flink han er, broren min. Han er minst like nøye og pirkete som deg, og barndomshjemmet ditt (og mitt) er i verdens beste hender. Han er i ferd med å gjøre det om til en villa, du hadde vært så stolt!

Jeg ville fortalt deg at livet går bra, tross alt. Og at de små tegnene du sender meg, for jeg regner med at det er du som tilfeldigvis spiller av musikken din på en restaurant jeg stikker innom, eller legger igjen duften din her og der i tide og utide; de små tegnene dine gjør meg sikker på at du fortsatt følger med meg – selv om du fysisk ikke lenger er å se. Den tryggheten du ga meg? De minner meg på at den eksisterer fremdeles, av og til i tegnene dine – men mest av alt i meg. Takk for at du ga meg den, og takk for alle påminnelsene.

Og så ville jeg fortalt deg at savnet aldri blir noe mindre, hvis du skulle være redd for det. Men heldigvis blir det lettere å bære.

Og jeg fortsatt kan høre latteren din.

20 kommentarer

  1. ❤️

    1. <3

  2. Marie Marie, du beskriver sorg så fint og sårt. Det hjelper å finne ord og det hjelper å dele de. Hilsen trofast blogglesere i mange år (tror jeg oppdaget deg i 2010, det er TI ÅR SIDEN!!). Klem <3

    1. Aurora <3 TUSEN TAKK! (Og herlighet – takk for at du har vært i livet mitt i 10 år! Det er så sprøtt, haha <3)

  3. Kjære Marie, disse innleggene er så fine. Og det kvarteret er jammen ikke dumt, altså. ❤️

    1. Tusen takk, Hanna <3 Virkelig!

  4. Åh, Marie ❤
    Nå fikk du meg til å gråte igjen. Og denne gangen kan jeg ikke engang skylde på coronaen, for vi er endelig friske begge to.
    Kvarteret ditt hjalp meg gjennom det helvetet også.
    Og vet du, hadde det vært mulig, da tror jeg at jeg hadde forgylt deg og hatt deg i bokhylla mi ❤
    Du er den skjønneste jeg vet om, og du tryller med ordene dine

    1. Du <3 Tusen takk for så nydelige ord, det varmer så mye! Og SÅ glad for å høre at dere er friske igjen! Ps. Jeg står gjerne i bokhylla di <3

  5. Herrejemini så fint <3
    Tårer i augene og smil om munnen, det er så nydeleg skrive <3

    1. <3

  6. Du og de orda dine, du er en magiker med ord. Takk for at du setter ord på følelser som så mange, meg selv inkludert, sitter og kjenner på, så kan vi kjenne på de sammen ♡

    1. Kjersti <3 tusen takk for gode ord!

  7. Takk for et nydelig innlegg, Marie ♡ Jeg tenker ofte på det å ta et kvarter av gangen, spesielt når livet blir overveldende. Mistet selv min pappa for ett år siden og dine fine ord hjelper meg masse ❤️

    1. Selv tusen takk, Kristin <3 Varme tanker til deg!

  8. Du må få gitt ut en bok snart! Du skriver så fint<3

    1. Neimen åh <3 tusen takk, Camilla!

  9. ❤️

    1. <3

  10. <3333

    1. <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *