Jeg må ut dit hvor trær vokser tettere

SKOGEN <3 Herregud, så godt det var å komme seg ut og la øynene vandre over noe annet enn en data- eller mobilskjerm, etter mange og lange dager på jobb.

Hjernen min har gått i fullstendig militærmodus for tiden; jeg er KTS (klar til strid) døgnet rundt for å løse de kommunikasjonsoppdragene som kommer på løpende bånd etterhvert som situasjonen rundt oss eskalerer. Sover så lett at jeg ligger én cm over madrassen, klar til å respondere på en eventuell alarm (som naturligvis ikke vil komme i min sivile jobb, men allikevel – militærhjernen min har tatt over styringen). Glemmer å spise, helt oppslukt i oppgavene og beredt på at det kommer nye som haster. Jeg lever for jobben min om dagen, det er både givende og rent faglig ganske spennende (misforstå meg rett), men det tærer på kreftene òg, over tid. Hvert fall når vi ikke vet hvor lenge dette kommer til å stå på. En militærøvelse varer i et bestemt antall dager, dette er på ubestemt tid. Den uvissheten i seg selv er slitsom for oss alle, så det er viktig å hente seg inn mellom slaga. Det har jeg gjort i dag, med kvikk lunsj og solo og sitteunderlag!

Ute i skogen er alt som det pleier, gå dit hvis du trenger en pustepause du òg. Hvis du kan, for herlighet – det er mange superhelter der ute som står på både natt og dag nå. All styrke og kjærlighet til dere! Og tusen takk for alt dere gjør, uansett om du er renholdsarbeider, sykepleier, butikkmedarbeider, en som jobber med kundeservice eller bare et menneske som stille følger myndighetenes råd og som bidrar i den kollektive dugnaden mot koronasmitten. Vi kommer oss gjennom dette óg, vi.

Ta vare på hverandre!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *