Rare tider

Jeg føler meg som en forbryter når jeg nyser på toget. Vasker hendene mye oftere enn før. Har sluttet å ta på gelendere, dørhåndtak, steder alle andre også kan ha tatt.

Korona skjedde, og det gjennomsyrer dagene mine fullstendig for tiden; jeg skriver om det på jobb, leser om det i nyhetene, hører om det på radioen og i podcaster, drømmer om det om natten, snakker om det med venner og kollegaer og sitter rett som det er i møter om det óg. Korona, korona, korona. Hele dagen, hver dag.

Jeg er ikke spesielt bekymret selv, men situasjonen er jo rar. Ny og uvant. Lurer på hvordan den ser ut som en uke, en måned eller tre frem i tid.

Jeg fant en god kronikk om hvor viktig det er at vi alle tar ansvar i går; du kan lese den her.

Hva med dere? Hvordan blir dere påvirket av alt virussnakket? Hvis dere blir det i det hele tatt, det er kanskje bare jobben min som gjør at min egen lille verden er totalt farget av korona, lol.

11 kommentarer

  1. Jeg lever også i en litt rar boble. Greier ikke helt forstå at dette er alvor, men så leser jeg om Italia og tenker at, shit, dette er ikke noe som bare vil passere og gjøre seg ferdig på null komma niks. Er langt i fra hysterisk, men man kjenner det jo på seg. Tror ikke jeg er så redd viruset i seg, selv om man absolutt må ta det på alvor, men liker ikke denne uvissheten det bringer med seg. Som du sier, hvordan er ting om en uke eller en måned?

    1. Jeg tror vi er i samme boble <3

  2. Jobber i Karl Johan med alle verdens turister. Da jeg fikk runde to med forkjølelse tenkte jeg at «nu har jeg blivet et biovåpen». Kom jo kjapt på at en fireåring med slimhoste hosta meg rett i ansiktet bare en ukes tid tidligere, og at dét er årsaken til at jeg ser ut som Rudolf. På jobben har vi mye coronahumor, vasker og spriter hender som om det står om livet (for det gjør det jo for noen), og har vel trådt inn i samme boble som veldig mange andre. Tenker at jeg i denne bobla har en sjanse for å unngå forkjølelsesrunde nr 3 på under en måned, iallfall.

  3. Jeg… er redd. Haha! Jeg er jo hypokonder da, og begynner med en gang å lete etter symptomer. Så det er ganske slitsomt. Vil liksom at det bare skal blåse over.

    1. Ja, gleder meg til det roer seg!

  4. Eg er så treig på slike ting at eg skjønar det ikkje. Kjem vel ikkje til å skjøne det ordentleg før den kjem heilt hit til nærmiljøet, om så då. Eg har fått inntrykket at det ikkje er så alvorleg, influensa-liknande, då er det vel ikkje så farleg? Ehe.. Eg er altså ikkje inne i nokon korona-boble akkurat.

  5. Media gjør det ikke lett å la være å tenke på det da.. I begynnelsen tenkte jeg ikke særlig på det, men nå er jeg skikkelig stressa. Vietnam har fått på plass vanvittig med restriksjoner og blir verre for hver dag, så er redd for at tiden min her er over nå i slutten av mnd, 6 mnd før jeg hadde tenkt 🙁

    1. Nei, det kan du trygt si! Håper du holder deg frisk og rask og at dette på mirakuløst vis roer seg snart <3

  6. Er ikkje begymra, og stressar ikkje over det, men! det er jo det «einaste» dei snakkar om på nyhetene og i avisene ++. Så begynner å lure litt om eg eigentleg burde stresse! Enn så lenge tek eg det med ro. Så får vi sjå.

  7. Etter min mening bør vi alle være i Korona-bobla nå, og vi bør ta dette på alvor. Det er ikke en influensa – det er en form for viral lungebetennelse, i samme familie som SARS og MERS. De to sistnevnte hadde mye høyere dødelighet, men var også langt mindre smittsomme. Jeg har et nært og kjært familiemedlem med lungesykdom som vil kunne bli alvorlig syk av dette viruset. Vedkommende er småbarnspappa og bare 30 år gammel. Blir utrolig skuffet og lei meg når jeg hører om folk som bryter karantenen og ikke tar viruset på alvor fordi det “ikke er så farlig”. Det er kanskje ikke så farlig for deg, men vi er mange som nå er veldig redde for noen vi er glade i!

    1. Helt enig <3 Tid for dugnad!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *