I en parallell virkelighet

Foto: privat, Jaipur, India, 2012

Det er så merkelig, det perspektivet du får når det skjer noe skjellsettende i livet ditt, noe som snur opp ned på verden slik du kjenner den, samtidig som resten av verdensborgerne bare går uberørt videre forbi deg. Som om ingenting har skjedd, og alt er som det pleier.

Du blir liksom nødt til å forholde deg til to virkeligheter samtidig; deres og din egen. Det altoppslukende marerittet du har havnet i, med en tidshorisont på ett minutt av gangen, og alt utenfor; bussen som i følge rutetabellen går om tre timer, regninga som forfaller i morgen.

Og det absurde i at den regninga må betales – uavhengig av hva du selv står i. Det er som to parallelle virkeligheter, og helt sprøtt å skulle navigere seg frem i dem begge – på en og samme tid.

Det her gikk jeg og tenkte på igjen, på veien hjem fra toget i går, og fikk et stille flashback til da pappa var døende og kassadama på Kiwi allikevel spurte om jeg trengte en pose.

Du kan lese mer om det her: «Pause»

Livet er så overveldende av og til, og du er faen meg heldig om du kommer deg gjennom det uten å få det snudd på hodet en eneste gang. Vær takknemlig hvis du er en av dem ❤️

2 kommentarer

  1. Moren min døde brått i november, og dette traff meg midt i hjertet. Klem til deg❤️ .

    1. supermarie

      Så trist å lese <3 Føler med deg! Stor klem

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *