Boktips: Hatet mitt får dere ikke

Omtale fra forlaget:

13. november 2015 er Antoine Leiris’ kone, Hélène Muyal-Leiris, på rockekonsert på Bataclan i Paris – et av åstedene for det mest dødelige angrepet på fransk jord siden andre verdenskrig. Tre dager etter terrorangrepet skriver Leiris et åpent brev til terroristene som tok livet av hans elskede kone og mor til deres 17 måneder gamle sønn, Melvil. I brevet, som blir delt over 230 000 ganger på Facebook og får mye oppmerksomhet i media verden rundt, nekter han å la morderne få det som de vil: Hatet hans skal de ikke få.

Brevet skulle bli utgangspunktet for denne boken, hvor forfatteren forteller om de to ukene etter attentatet, om hverdagslivet, som til tross for det brutale og meningsløse tapet, må gå videre for ham og sønnen. Boken gir en svært personlig skildring av hvordan en far og en sønn takler sorgen i møte med en av vår tids største utfordringer – terrorisme.

«Lyden forsvinner. Jeg hører ikke lenger annet enn hjertet mitt som forsøker å flykte ut av brystkassen. Disse få ordene runger i hodet mitt som et ekko som aldri synes å ville gi seg. Et sekund er som et år. Et år av stillhet, sittende der, i sofaen. Det må være en feil. Jeg sjekker at det var dit hun skulle, jeg kan ta feil, kan ha glemt. Konserten skulle være på Bataclan. Hélène er på Bataclan.»

Boken er kort og lettlest, og jeg ble ferdig med den på få timer. Det er vanskelig å skulle «anmelde» en sånn type bok, så jeg lar være. Jeg skulle ønske den aldri ble skrevet, at angrepet aldri skjedde. Men det skjedde – og han beskriver restene av livet etter å ha mistet sin store kjærlighet til terror veldig ærlig. Det er en bok som bør leses.

Jeg ga den 3/5 i goodreads-appen.

4 kommentarer

  1. Takk for tips, tror jeg kommer til å like denne, på en trist måte</3

    1. <3

  2. Anbefaler Chris Cleve sin Incendiary, tror den heter det.. Hvertfall om en mor som skriver brev til Osama bin Laden om hvordan livet er etter at han sprengte sønnen og mannen hennes under en fotballkamp. Hun skriver hun har «a son-shaped hole in my heart». Den er utrolig sterk å lese, hvor språket gjør det hjerteskjærende å lese…
    Litt lik denne da, men den var veldig bra. Skal faktisk sjekke om jeg ikke leser den igjen nå, når du minte meg på den..

    1. Åh, den hørtes sterk ut <3 Tusen takk for tips!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *