Goodbye my lover

Tenk at lille meg skulle havne i et langvarig forhold med et så stort flyselskap som KLM. Jeg forstår det fortsatt ikke.

Jeg husker hvor forvirret jeg ble da det tikket inn en e-post i 2014, med «Langsiktig samarbeid med KLM» i emnefeltet. Jeg trodde først det var et forsøk på svindel, lureri, en felle. Bloggen min var på det største i 2010-2012. Etter det begynte innboksen min å bli stille, selv om jeg enda drev på her i mitt lille hjørne av Internett. At en så «liten» blogg som min egen skulle tiltrekke seg en merkevare på det nivået var nesten for godt til å være sant, men så var det visst det. Sant, mener jeg.

Så sant at jeg kan sitte her nå – snart seks år senere – og se tilbake på en hel verden full av opplevelser, minner og eventyr jeg aldri ville fått til uten KLM sine vinger.

Ååh, du er så heldig, sa mange. Njææ, til en viss grad, tenkte jeg. Tenker jeg fremdeles.

For selv om jeg absolutt ser surrialismen i at jeg fikk muligheten til dette samarbeidet, ser jeg samtidig at jeg fikk den for en grunn. Dette var ikke flaks. Jeg var ikke bare heldig. Det var ingen ren tilfeldighet at de valgte meg – etter å ha hatt intervjurunder med flere bloggere. De valgte meg mest sannsynlig fordi jeg er den er jeg, skriver som jeg gjør, deler det jeg deler og står for det jeg står for. Jeg har åpenbart gjort noe for det her selv, og det jeg har gjort har vært riktig og bra. Så bra at KLM ville assosiere merkevaren sin med min. Litt heldig, kanskje, men aller mest er det min egen innsats og all den tiden jeg la ned i å reise, skrive og fotografere i årene før den magiske e-posten havnet i akkurat min innboks. Om at de ønsket meg som ambassadør. Det skjedde ikke sånn ut av det blå, helt av seg selv.

(Jeg skriver det ikke bare for å skryte av meg selv, men óg for å fortelle deg at du også kan oppnå store ting – selv om du er relativt liten på Internett. Du MÅ ikke provosere, operere eller sjokkere for å bli oppdaget – noen ganger er det faktisk nok å bare være deg som gjør dine ting, som driver med det du brenner for og har det talentet du har)

Les også: Stop calling me lucky!

Jeg fikk være ambassadør for KLM i nesten seks fantastiske år, og jeg er så innmari stolt over å ha hatt den rollen. Det er et selskap som gjør så mye bra, har så mange fine ansatte, gode reiseopplevelser og som hele tiden strekker seg etter å ta vare på den jordkloden de samtidig ønsker å vise oss. Bærekraft står skyhøyt på agendaen, og jeg gleder meg til å se hva de gjør videre – selv om det blir fra en «vanlig» passasjers ståsted, og ikke lenger som blogger. Vi har nemlig slått opp, KLM og jeg. Det føles litt som et brudd, faktisk, mellom det jeg pleide å kalle bloggkjæresten min og meg.

Men vi skilles som venner – det er ingen større dramatikk enn at de skal jobbe annerledes med påvirkere fremover.

Takk for reisen, KLM!

4 kommentarer

  1. Helt riktig! Du hadde gjort deg fortjent til det!

    1. <3

  2. Såå herlig og befriende at du skriver det ikke er flaks!! Jeg er så enig – du har absolutt gjort deg fortjent til det. Og det synes jeg man kan si HØYT. Det må vi jenter (og gutter forsåvidt) gjøre mer. Heia deg 🙂

    1. Tusen takk for fine ord! <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *