Første stopp i karibien: Sint Maarten

Reklame: sponset flyreise / KLM

Hej godtfolk! Jeg tenkte å oppsummere litt fra alle plassene vi var innom på reisen rundt i karibien, det ble jo ikke så fryktelig mye blogging underveis. Så, here we go.

Vårt første stopp var Sint Maarten. Her hadde vi i utgangspunktet bare booket to netter, men fant ut at vi skulle bli lenger. Litt (mest) på grunn av KLM, for jeg hadde så lyst til å se et av flyene deres lande her og fotografere det fra den berømte stranda; Maho beach. Jeg er glad vi valgte å vente – for denne øya viste seg å være det stedet vi likte best på hele turen.

Nabolaget:

Vi bodde som sagt på Azure guesthouse (Airbnb) hele oppholdet. Det er et lite, koselig familiedrevet hotell som ligger i Simpson bay – rett ved flyplassen.

Simpson bay tilhører den nederlandske delen av øya, som altså er delt i to. Den sørlige er Sint Maarten, et land i Kongeriket Nederlandene. Jeg trodde den tilhørte De nederlandske Antiller (som jeg skrev i første blogginnlegg herfra), men i 2010 ble det et separat land innen monarkiet Nederlandene. Det bor i underkant av 50 000 mennesker der, og er en deilig plass.

Fem dager var et perfekt antall for å få med oss alt vi hadde lyst til. Vi hadde lyst til å besøke øya Anguilla også, som bare ligger en fergetur unna, men økonomien stoppet oss. Vi tenkte at det kun var enda en øy med vakre strender, og er det noe vi kom til å se nok av på denne reisen var det øyer med vakre strender, hehe. Så vi droppet det – men hvis jeg skulle reist dit igjen, ville jeg dratt dit også!

Vi brukte mye tid på stranden utenfor der vi bodde. Leste, tok inn alle solstrålende, nøt følelsen av ferie. Havet var så vakkert, det var veldig få mennesker der og vi hadde kjøleskap på rommet så vi kunne forsyne oss selv med drikke og lunsj. Like bortenfor oss lå det dessuten to restauranter, den ene var fin for middager, den andre var litt mer bar/enkelt måltid. Den sistnevnte var det stedet på øya vi fant mest liv i løpet av oppholdet vårt, faktisk.

For det var ikke så mye liv. Sikkert fordi det var lavsesong. Vi utforsket Simpson bay, som Tripadvisor fortalte oss at skulle være det beste området for utesteder og nattliv, men det var helt ærlig lite å hente mens vi var der. Verdt å ta en runde der allikevel, bare for å se:

En av dagene leide vi en firhjuling for å utforske mer av øya, og det var da jeg falt pladask for stedet. Vi kjørte over til den franske delen, og brukte en hel dag på å bare kjøre fra sted til sted, til strender og områder Michael – utleieren vår – hadde anbefalt. Så himla deilig!

Ett av områdene vi utforsket var Saint Martins (fransk del) svar på Beverly Hills. Flotte, dyre strøk, vi ble fortalt at blant annet Donald Trump har en hytte der. Om vi fant den vet jeg ikke helt, men vi kom oss hvert fall inn på området (det var inngjerdet, med en vakt som mistenksomt spurte hva vi skulle) og rattet rundt og spionerte på rikdommen. Folk har penger, ass. Turte ikke ta så mange bilder, vakta sa det var fotoforbud. Men veien så sånn her ut, og langs dem lå villa etter villa etter villa:

Det andre stoppet jeg husker best var Happy bay. Dit var det umulig å kjøre, det var gjerdet inn hele veien med «private»-skilt. Men løsningsorienterte som vi var fant vi et jorde med hull i gjerdet, hvor vi parkerte ATVen og gikk resten til fots. Følte meg litt kriminell, men det var ikke en sjel å finne på innsiden, så vi kom oss ned til stranden, tok et bad og jeg fikk tvunget frem en photoshoot óg (reisefølget mitt har ikke et eneste bilde på telefonen sin, uten å overdrive. Han tar simpelthen ikke bilder, hvor sjukt er ikke det? Å reise på tur i KARIBIEN i fire uker, uten å ta et eneste bilde? Jeg får heldigvis tvunget han til å ta mine, da, og han gjør faktisk en god jobb, det skal han ha. Jeg er en kravstor blogger som vet akkurat hva hun vil ha, spør alle som har vært på tur med meg, HEHE)

Lunsjstoppet vårt for dagen:

Husker ikke hva det het, dessverre, men det ligger på den franske delen, rett utenfor byen. PENT, ja?

Det siste stedet vi stoppet het Waikiki beach. Det var den første stranden jeg så mennesker på, tror jeg. Vi hadde så og si alle andre strender for oss selv. Gatene som rammer inn stranden var fulle av fargerike hus og jeg ble oppriktig glad av å kjøre rundt der med kameraet mitt.

Dagen før vi skulle reise videre gikk vi til den berømte Maho beach. Det tok cirka en halvtime fra hotellet vårt, og du kan gå langs stranden nesten hele veien. Maho KRYDDE av mennesker. Folk lå ikke på stranden, de stod seriøst som sild i tønne for å vente på neste landing.

Det gadd ikke vi, så vi tok bare et raskt bad, fant ut når KLM skulle lande (tre-fire timer senere), og gikk videre til Mullet Bay og ble der så lenge. Der var det superavslappet stemning, og færre folk – pluss mat og drikke. Da har jeg alt jeg trenger, jeg.

Da det nærmet seg landing ruslet vi tilbake til Maho, og da var det nesten ingen der. Vi tok noe å drikke mens tiden gikk, og så! Endelig:

Det var akkurat like rått som jeg hadde forestilt meg. Beistet virket så nært at jeg ikke turte å stå rett under da det kom inn, jeg klamret meg heller til restaurantens vegger mens jeg febrilsk prøvde å fange flyet med kameraet. Det gikk ikke, som dere ser, objektivet mitt var ikke stand til å få med hele flyet – så stort var det. Herregud, for en opplevelse. Så verdt å vente fire dager på!

Vi ruslet tilbake mot Simpson bay like etter landing, og rakk å få med oss at det tok av igjen også, det skulle videre til Curacao. Flyene tok ofte av i «vår retning», altså like bak der vi bodde. Orkesterplass, hæ?

Åh, Sint Maarten. Jeg likte den øya så godt. Det er ikke det billigste stedet på jord, men det er definitivt verdt å legge igjen penger der.

4 kommentarer

  1. Å nei, kan ikke se på bildene dine! Får så lyst å reise til Karibien og det passer absolutt ikke nå når jeg har en helt annen reise planlagt.. Verden ass, har så mye bra å by på!

    1. supermarie

      Sorry! Haha. Ja, altfor mye bra <3

  2. Hvor mye kostet hele turen deres? 🙂 *drømmer seg bort*

    1. supermarie

      ca 40 000 per pers! Har skrevet et eget innlegg om det hvis du blar litt bakover i arkivet 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *