Postkort fra Playa Larga

Skrevet 28. oktober

Jeg er tilbake i Cuba! Fine, morsomme Cuba. Internett er fortsatt mangelvare og deales fremdeles i parker (du kjøper sånne kort fra wifi-langere, nesten som narkotika og det kan vel til en viss grad sammenlignes også, kan det ikke?), så jeg nøyer meg med å skrive i notater på telefonen og publisere en dag vi er i parken – eller kanskje disse blogginnleggene ikke legges ut før jeg har ankommet en nytt land (med Internett) – vi får se. Uansett; jeg er tilbake i Cuba!

Ankomsten gikk fint, det tok en time å komme seg gjennom alle sjekkpunkter (husk å ha reiseforsikring og bevis på det i orden før du reiser hit, jeg opplevde ingenting sist jeg var her, men denne gangen spurte de og vi fikk ikke slippe gjennom passkontrollen uten å vise frem forsikringsbevis). I ankomsthallen stod sjåføren vår og ventet, Nina (hun jeg bodde hos her sist – og som jeg kjenner via mamma) har fikset alt vi trenger av biler og casaer til de dagene vi er her. Så stas å endelig bli møtt av noen som venter på meg med «Marie» på et ark igjen, haha.

Han kjørte oss fra Havanna og rett til Playa Larga (to timers kjøretur) – en deilig plass innerst i Grisebukta. Førsteinntrykket da vi kom frem gjorde meg SÅ glad! Strandbarer, øl til tjue kroner, avslappa stemning og landlige gater. Jeg gleder meg allerede til å våkne i morgen og fange alt sammen med kameraet.

Vi kom frem rundt klokka fire, og har brukt ettermiddagen på en velkomst-øl på stranden, middag på casaen vi bor på (casaene her serverer skikkelig hjemmelaget – så digg!), og nå ligger jeg og venter på et uvær som skal treffe. Jeg har opplevd så mye tordenvær i Karibien at frykten snart burde bli kurert, men neida. Neida, neida. Hopper fremdeles himmelhøyt når jeg ser lynet, og krymper meg sammen av den voldsomme lyden som følger. Stressmestring og eksponeringsterapi på høyeste nivå, dette her – kanskje jeg er kurert innen ferien er over.

(Mest sannsynlig ikke)

Edit: skrevet i dag, 13. november
Frykten ble på ingen måte kurert.

3 kommentarer

  1. Fint postkort <3
    Og jeg forstår veldig godt, lyn og torden ER skummelt..

    1. supermarie

      IKKE SANT? Åh, hater det

  2. Så fint! Likar postkort-stilen 😀

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *