Old San Juan

Å komme til gamlebyen i San Juan var nesten som et flashback til Havanna. Det eneste som manglet, rent visuelt, var de gamle, amerikanske bilene i gatene.

Byen ble ferdigstilt i 1925, og pleide å være omringet av en borg. I dag er den borte, men rester av borgen (eller fortet) står fremdeles. Husene fargelegger gatene så det blir gøy å gå der, og fotohjertet mitt hopper alltid over et slag når jeg kommer til så fotogene plasser. Jeg løp ekstatisk på kryss og tvers, fra gate til gate, med reisefølget på slep, mens jeg knipset som om tiden var i ferd med å renne ut for meg. Skal du noengang hit, må du sørge for å finne gaten som heter Fortaleza. Det er der paraplyene henger og danner et tak over oss – jeg tror de byttes ut stadig vekk, i farger og budskap.

Etter å ha rundet gamlebyen dro vi til Condado beach. Det skjer ikke stort annet enn solsenger der (forbeholdt hotellgjester) og da vi kom dit hadde solen forsvunnet og bølgene var digre – jeg evakuerte meg selv fra havet etter å ha blitt slukt av en. Jeg har så stor respekt for havet at det har blitt til en lett frykt. Å bade i stille vann går fint, men så fort jeg selv ikke har kontroll kommer panikken. Sånn som ved digre bølger og understrømmer, eller når andre begynner å dytte og dra i meg mens jeg er i vannet. Selv snorkling kan virke skremmende for meg, hvert fall de første minuttene – inntil jeg får hjernen min til å forstå at det faktisk går an å puste under vann, gjennom plastrøret.

Uansett – stranda. Det kom en stor grå sky som fikk oss til å pakke sammen igjen, og vi rakk akkurat å pile inn til lunsj før himmelen åpnet seg. Det ga seg like fort som det kom, og etter mat trasket vi gatelangs og tilbake til hotellet før det ble mørkt.

I dag bytter vi hotell, til et som ligger nærmere stranden. I kveld skal vi forhåpentligvis finne et uteliv å bli en del av. Jeg liker Puerto Rico mye bedre nå som kultursjokket har lagt seg!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *