Ubrukelig

Jeg tror ikke dere skjønner hvor ubrukelig jeg føler meg i dag, sånn rent fysisk. Jeg trente styrke i går, for første gang siden før sommeren, og i dag klarer jeg nesten ikke å bevege meg, ikke løfte armene, ikke gå normalt.

Jeg. Går. Seriøst. Like. Krøkkete. Som. Du. Leser. Denne. Setningen.

Gruer meg allerede til å stå opp i morgen, for denne stølheten har på ingen måte nådd sin topp enda. Det var ikke så hardt å stå opp i dag, men jo lenger ut på dagen jeg kom jo mer ubrukelig ble jeg, og hva jeg tenkte på da jeg møtte opp til yogatime klokka fire i stad lurer jeg fremdeles på. Jeg klarte jo ingen stillinger, hvert fall ikke uten å vrenge hele ansiktet i ubehag, og klynke som en forlatt bikkje.

Ubrukelig blogger òg, for lat (og støl) til å ta nye bilder så her er et par fra tjuesøtten. Heldigvis er gjenbruk in i år totusenogklimakrise. Det gjelder sikkert på Internett også, nå som det har kommet frem at Internett samlet sett slipper ut like mye cO2 som flytrafikken. To færre bilder lastet opp – vær så god.

2 kommentarer

  1. Kjenner til det, hehe. Og savner det (dessverre ikke)

  2. Hahaha kjenner til det! Prøvde meg på klatring for første gang på lenge og jeg klarer knapt å heise egen kroppsvekt oppover veggen, armstyrken var ikke mye å skryte av. Men da kan det bare gå en vei fra nå, forhåpentligvis er det oppover

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *