Asfaltskribenten

Helt siden jeg flyttet til Moss har disse tekstene skrevet med kritt på asfalten dukket opp rundt i byen i tide og utide. Ingenting da jeg gikk opp til venninna mi tidligere i dag, men på vei hjem igjen passerte jeg to ulike budskap på to vidt forskjellige steder. Alltid noe positivt, kjærlig, dyrevennlig eller om miljøet. Noe som prøver å gjøre verden til et litt bedre sted. Alltid med forskjellige farger på krittet. Jeg aner ikke hvem den anonyme asfaltskribenten er, men jeg håper h*n fortsetter å uttrykke seg i all evighet – det gjør lille Moss litt mer magisk ✨

Denne helgen har jeg hatt mamma og tante på besøk, vi tre arrangerer spill- og vinkvelder jevnt gjennom året og det er noe av det fineste jeg vet. Latteren, samtalene, kinasjakken. Det er sånne minner jeg kommer til å sitte og se tilbake på den dagen de er borte, og være så glad for at vi skapte 💛

I går og i dag har jeg vært hos venninna mi og skrudd møbler – jeg elsker sånne ting; å male, bygge, skru, rive, spesielt hos andre. Jeg merker det på måten de stiller spørsmålet, at de kvier seg litt for å be om hjelp, men med én hånd på hjertet og den andre på tastaturet; det fungerer som terapi for meg. Det å være praktisk. Jeg elsker det på ekte! Bare ikke be meg om å rive ost. Det finnes seriøst ikke en annen oppgave i verden jeg hater mer enn det å rive ost.

Ps. Tusen takk for kommentarene deres på forrige innlegg – det hjalp på skrivelysten ✍🏼💋

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *