Dag to i vakre Split. Jeg liker byen. Aldri noen som maser på meg når jeg vandrer rundt alene, jeg føler meg trygg, folk er så snille – jeg tok en taxi for å unngå gnagsår under foten da jeg skulle hjem fra en lang tur i stad, og han bare «next time; take an uber, it’s much cheaper». Taxien kostet 40 kuna, altså 45 norske cirka. Taxisjåfør! Tipser meg om Uber! Disse menneskene <3

Jeg rundet Park Suma Marja i dag. Parken ligger like ved der jeg bor, og var så behagelig. Høye trær, kort mellom hvert sted du kan stoppe og ta et bad, vakker utsikt ut mot havet. Jeg svingte av ved Kasjuni-stranden; den var veldig fin, men hei – så dyrt. 150 kroner for en solseng – nærmere gamlebyen koster det 100 for en hel dag + parasoll. Jeg tok hvert fall et bad der, en matbit, og fant altså den taxien som heller ville anbefale uber.

Resten av dagen lå jeg i solseng til 100 kr, badet, leste, hørte på podcast. Når det nærmet seg kveld fant jeg Fife – en billig restaurant nede ved turistområdet. Der koster ølen 18 kuna, andre steder koster den 26. Bare nevner det. Jeg spiste, tok noen øl, og etter solnedgang ble stedet stappfullt – så fullt at mitt tomannsbord måtte fylles opp med en til. Det var så rart, jeg satt akkurat da og skrev med venninna mi, om at jeg egentlig kjeder meg litt alene denne gangen (mer om det senere). Fem minutter senere sender universet meg en fyr fra Nederland – som også er her alene – og som servitørene plasserte sammen med meg, fordi alle bordene var fulle. Det var så trivelig! Vi fant tonen vi også, snakket om Kroatia, om Split, om KLM og reising. Jeg tipset han om Eat with, han tipset meg om en restaurant han hadde vært på. Og så gikk vi hvert til vårt etter et par timer, og kommer mest sannsynlig aldri til å se hverandre igjen. Allikevel deler vi disse minnene fra en middag en sen kveld i Split, helt tilfeldig.

Er det ikke magisk? Jeg tar tilbake det med at jeg kjeder meg litt alene. Det er jo da ting skjer, om du bare er åpen for det.