God kveld, superhær! Stikker bare innom for å poste et innlegg jeg egentlig skrev i januar, da debatten raste, men som jeg glemte helt bort. Helt til jeg kom på det nå igjen, nå som Dubai-ferien til en annen blogger fikk TV-tid gjennom Bloggerne. Så – her er de, tankene mine om saken:

Jeg fulgte den debatten med argusøyne, den der om Dubai og bloggerne som ble sendt dit for å promotere destinasjonen på vegne av Visit Dubai og et flyselskap. Jeg som er KLM-ambassadør, og får sponset flyreiser for å vise frem de hjørnene av verden som de flyr til, fikk jo noe å tenke på selv.

Jeg personlig kunne aldri ha sagt ja til å dra til Dubai på den måten, det har vært standpunktet mitt siden lenge før den debatten rullet opp.

Men jeg er ikke helt uskyldig jeg heller.

Jeg har vært i Kazakhstan, for eksempel. KLM sponset meg med flybilletter til Almaty i 2016. Jeg reiste dit uviten, men lærte underveis at pressefriheten i liten grad blir respektert i landet. Menneskerettigheter står ikke så veldig sterkt de heller, har jeg lest i ettertid, selv om det har blitt bedre siden sovjettiden.

Forholdene i Kazakhstan er på langt nær så ille som i Dubai, bare så det er sagt, men jeg ble sittende tankefull da #dubaigate begynte å trende i sosiale medier allikevel. For jeg har mest sannsynlig promotert et land som sikkert ikke får full pott hos Amnesty, det heller.

Bare for å si det óg; KLM ber meg aldri om å reise verken hit eller dit, det er jeg selv som velger ut destinasjonene, og hva jeg skriver om hvert land jeg besøker er helt opp til meg. De legger seg aldri oppi innholdet – samarbeidet går bare ut på at jeg får reise, og på den måten fortelle om hvilke steder i verden KLM flyr til.

Jeg kommer aldri til å reise til Dubai, men jeg kommer helt sikkert til å besøke land som ikke har alt på stell i fremtiden også. Det gjør hundretusenvis av oss hvert eneste år. Og noen av mine turer kommer til å være sponset.

Sånn som Cuba. Thailand. Og Kazakhstan, som jeg fremdeles ser tilbake på som et av de vakreste landene jeg har satt mine bein i, med en natur som gjør at du mister pusten, og med mennesker som setter varige spor i hjertet.

Det er de møtene og de opplevelsene jeg reiser for, og jeg deler det på en blogg for å inspirere andre til å gjøre det samme; være nysgjerrig, oppleve verden, bli kjent med andre kulturer, utfordre seg selv, lære og lære bort. Det er lite som åpner opp sinnet, får hjertet til å slå fortere og øynene til å glitre mer enn det å krysse landegrenser, oppsøke andre kulturer.

Men jeg er enig i at de ikke skal lukkes, øynene altså, for det som ikke er så positivt ved et land. Hvert fall når du reiser på sponset tur, og når ut til mange mennesker som kanskje får lyst til å følge i fotsporene dine. Sånn som Dubai-gjengen. Sånn som meg. Vi har et ekstra ansvar.

Jeg viser gjerne frem et land jeg har falt pladask for, men jeg gjør det uten å prøve å dekke over de negative sidene ved det samme landet, eller slette kritiske kommentarer som påpeker det. Alle land har skyggesider, noen flere enn andre, og for å bli klar over dem er det vel bare fint at noen sier fra? Så kan man heller revurdere om man skal reise dit igjen, når man nå vet. Jeg setter hvert fall pris på å bli opplyst om forhold jeg ikke er klar over i de landene jeg reiser til, og premisset mitt for å fronte et flyselskap er at jeg får være ærlig om hva jeg opplever, lærer og tenker om de stedene jeg drar til. På godt og vondt.

Jeg tenker at det viktigste er at vi kan ta bevisste valg når vi velger våre destinasjoner – enten vi er bloggere eller privatpersoner. Så formålet med innlegget mitt var egentlig bare å tipse dere om FN-sambandets oversikt over land i verden. Her kan du lese om politikk, menneskerettigheter og se statistikk på for eksempel korrupsjon og barneekteskap. Jeg fant også en oversikt over pressefrihet i verden, med tall fra 2018: HER. Den er utarbeidet av Reporters without borders.

Så får det være opp til hver enkelt av oss om vi velger å skaffe oss den kunnskapen, eller ikke, og hvordan den kunnskapen eventuelt påvirker oss når vi skal ut og reise neste gang. Uansett om du betaler for den selv, eller får den sponset.