Jeg føler alt, jeg føler ingenting. Jeg ser hva du gjør, men jeg velger å ikke se det, ikke sånn på ordentlig, for det betyr ingenting uansett, ikke sant?
Det betyr ingenting, det du gjør.
Det jeg gjør.
Jeg gjør mer enn du tror jeg gjør, men det betyr ikke noe, samvittigheten forsvant en gang for lenge siden, for det betyr ingenting. Det vi gjør. Det er hvert fall utgangspunktet for alt jeg gjør.
En som ikke bryr seg, og en som later som, helt til den harde fasaden trenger inn og gjennomsyrer det den var ment til å dekke over, og jeg mistet kanskje hjertet mitt et sted på veien, men jeg trenger det ikke akkurat nå uansett.
Jeg håper bare jeg finner det igjen når jeg gjør det.
jeg og
<3
Hjertet er erstattet
av en muskel
som kun pumper blod
sjelen har gått seg vill
tapt i en svart tåke
Men kroppen går videre
kjemper seg frem
mellom falne trær
og til sist
vil jeg finne en sti
Hvor solen skinner
og viser vei
og plutselig
slår hjertet igjen
jager tåken
og sakte
tiner
den frosne sjel
—
og husk, leserhæren står klar for å kjempe med vår general <3
Neimen du <3 dette! TAKK!