Alltid den samme tomheten når jeg kommer tilbake til det landet som i utgangspunktet ga meg alle forutsetninger for å nettopp kunne reise fra det og oppleve verden som et fritt menneske. Trist nok, jeg burde elske å komme hjem, for ordet ‘hjem’ inneholder så mye og så mange, som jeg elsker, men tomheten er alltid større enn gleden. Jeg klarer ikke juge fra meg følelser, og jeg føler meg aldri så hjemme i meg selv som jeg gjør når ‘hjem’ ironisk nok er tusenvis av kilometer unna.
Men – jeg er altså straks hjemme igjen, sånn fysisk sett. Peru var et lite eventyr, og vi snakker allerede om å reise igjen, hun med foten og jeg, neste år feirer vi nemlig ti år med vennskap. Det er ikke så verst å kunne feire det, så ulike vi egentlig er og så langt unna hverandre vi faktisk bor, men noen mennesker dukker bare opp i livet og forsvinner aldri ut igjen. Hun er en sånn <3
Nå nærmer bussen for toget seg Moss, jeg er spent på hvilken tidssone kroppen min befinner seg i, om jeg får sove i natt eller om jeg må vente på den peruanske natten, som kommer syv timer etter den norske. Det er heldigvis en fridag til, satser på å klare å tilpasse meg døgnet før jobb på tirsdag!
Hvordan har deres påske vært? Hvor var dere, hva gjorde dere? Fortell, fortell!
Min påske har stort sett bestått av strikking og TV. Men i dag har jeg bestemt at vi skal ut og gå en tur et eller annet sted 🙂
Hørtes deilig ut! <3
I påska var jeg først en uke i Frankrike og deretter noen dager i hjembyen. Frankrike var veldig fint, og jeg fikk sett Notre Dame to dager før den brant. Og hadde et utrolig fint øyeblikk foran Sacre-Cæur hvor en mann spilte gitar og turistene turte å komme opp og synge høyt. Ble så rørt av å se mennesker bare stå sammen og skape et fint øyeblikk<3
Lykke til med natte/dagsøvn, og velkommen hjem:D
Åh så fint å lese <3 Verden kan være så magisk av og til! Tusen takk <3
Så fint med slike venskap!
Påska har bestått av litt jobbing og hyttekos. Har jo vore strålande vær og eg har fått hundekos!
Åh elsker påske og hundekos <3