Kom, sett deg. Bli sittende. Jeg vet det tidvis gjør vondt, jeg vet at du tidvis mister fokus og får panikk, mister pusten fordi du vet at dette ikke ender pent. Det kan ikke ende pent.

Russisk rulett, det minner litt om russisk rulett. Du har satt deg godt til rette foran en som har all makten i sine hender, fingeren på avtrekkeren, og alt du gjør er å vente. Nyte hvert minutt avtrekkeren forblir urørt, uten å si et ord, uten å trygle for livet, du bare sitter der og smiler. Du vet at skuddet kommer, men ikke når, og ikke hvor det vil treffe. Du vet bare at det vil gjøre vondt. Og jo lenger du sitter, jo vondere vet du at det blir, men for all del, bare sitt. Du har det jo så godt der du sitter.

Har du ikke?

Er det mental styrketrening du holder på med? Følelsesmessig utholdenhetstest? Neinei, det er ikke kritikk, bli sittende. Det er et spennende eksperiment du har gående der, for hvor lenge kan et menneske sitte sånn, egentlig, før panikken tar fullstendig overhånd, før alt rakner og du plutselig kan høre deg selv skrike, trygle om å bli satt fri.

Jeg håper du samler krefter mens du sitter der, det håper jeg. For jeg tror du vil trenge dem den dagen skuddet fyres av – uansett hvem av dere som blir den siste med fingeren på avtrekkeren.

Jeg holder en knapp på at det er deg.