Meta-glede

Fjorten dager inn i det nye året, en to uker lang mental krig. Håper han gir meg en diagnose, tenkte jeg desperat og stirret ut i mørket en ukes tid før min første legetime på flere år. Gi meg en diagnose, et begrep som kan forklare det jeg ikke kan begripe selv. Følelsene, uroen, melankolien, jeg kjenner ikke meg selv igjen. Hvorfor blir det bare tyngre med tiden? «Det blir lettere», sier alle, det er løgn, skriker jeg når ingen hører på.

«Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantenes spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre. Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri villet unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte».

Det kinesiske visdomsordet jeg lærte på psykisk førstehjelpskurs i 2011 gir ingen mening, når spissene i meg bare blir spissere. De to første ukene i januar har minnet meg mer om sommer, enn vinter. Og dét er ikke lenger en positiv ting. Det er virkelig ikke positivt.

Men så startet den tredje. Det er den tredje uken i januar, og jeg har plutselig kjent på glede igjen. Gleden over en spontan vinkveld med bestevenninna. Glad for en søndag uten planer, helt for meg selv. En tirsdagskveld hos mamma, med kalkun til middag, filmkveld og fire nye gensere å arve. Ekte glad for å endelig føle litt glede igjen, som en slags meta-glede.

Herregud, så sjukt fine de fine dagene er, når de først kommer.

Og de kommer. 

Det er den tredje uken i januar, og alle tanker og følelser fra de to første kan jeg nesten ikke huske. Hvem i alle dager var hun som en søvnløs natt lå og «ønsket» seg en diagnose? Og hvor ble hun av, egentlig, hun var ikke hos legen, hvert fall, for der satt jeg med galgenhumor og glitrende øyne, viste frem noen føflekker jeg har lurt på, bare, og tok noen blodprøver for å se om jeg mangler noen vitaminer, siden jeg har vært så mye forkjøla det siste halvåret.

«Jeg har googlet», erklærte jeg. «Enten har jeg fått kreft, eller så er det sorgen».

Jeg lo, og legen lo høflig han óg, men måtte forsikre seg om at jeg tullet bare noen minutter senere, at jeg ikke hadde fått hypokondertendenser oppi alt.

Selv legetimen gjorde meg glad.

I dag har det gått syv måneder, og jeg kjenner ikke spissene som var der for en drøy uke siden. Jeg tror trekanten min er liiiitt mer uforutsigbar enn den kineserne skisserte, men en fin(n)* dag blir den en kule den óg.

For de kommer, de. De fine dagene.

*en liten hyllest til sykepleieren som skrev «Ha en Fin(n) dag» på tavla til pappa (han het Finn) <3

4 kommentarer

  1. Kjære Marie.
    Hver sorg har et visst antall tårer.
    De må gråtes, ellers blir saltet igjen i kroppen din.
    Sørg er som en kantet stein inni hjertet ditt-som skraper og gjør vondt hver gang du kjenner på den.
    Salte tårer sliper steinen rund slik bølgene sliper steinen myk.
    Når sorgen blir en myk, rund stein, så kan den bæres i hjertet og kjennes god ut og gi gode minner og kjærlighet.
    Jeg fant disse ordene i boken «Veien til Lykke» av B.Thorhallsdottir.
    Da min ventesorg tok slutt og hun forlot meg følte jeg ofte at jeg mistet pusten av sorg og savn. Jeg gråt litervis av salte tårer selv når andre mente jeg burde være ferdig med å sørge så heftig. Da var det godt å lese at ingen sørger likt, og hver sorg har ett ulikt antall tårer ❤

    1. <3 <3 <3

  2. Jeg synes Chopin er best til å beskrive sorgprosessen. Denne sonaten får med den sirupsaktige, blytunge bunnen, den vaklende og prøvende fasen, kaoset, pustepausene, hyperventileringen og alt i mellom.

    Piano sonata no. 2 in B flat major, btw. 🙂
    https://youtu.be/M56RtC_cXxE?t=2954 (ca fra 49:14 – 1:00:14).

    1. Tusen takk for tips! <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *