Forfall

Hejhej måndagsbarn! Jeg har vært syk – igjen. På lørdag kom venninna mi på kaffebesøk, etter at det verste var over, og hun nektet å sette seg ned før vi hadde shinet hele leiligheta med støvsuger, såpe og vann, det sier litt om forfallet jeg har hatt gående rundt meg her. Venninne å ha med seg i krigen, hæ? <3

Jeg er bedre nå. Skal til og med dra meg på trening en av dagene, jeg trenger å få opp energinivået og livsgnisten min igjen. Vi har treningsrom i kjelleren på jobben, og de tilbyr både tabata, styrkecamp og yoga – helt gratis, så i år skal jeg steppe up treningsgamet fra én dag i uka, til to, kanskje tre, hvis selvdisiplinen tillater det.
Bare gjør, ikke tenk.

ELLERS? Lite. Veldig lite. Dagene kommer og går igjen, uten videre seremoni. Noen finere enn andre, flesteparten bare som et skuldertrekk. Det er nesten så jeg savner de tyngre dagene, hvor jeg hvert fall følte noe.
Det er så mye lettere å skrive når jeg føler noe.

Hva føler du? 

4 kommentarer

  1. Jeg føler så mye om dagen at jeg tror jeg heller ville vært i din tilstand. Det sliter meg helt ut og fungerer egentlig ikke til noe som helst om dagen

    1. supermarie

      <3

  2. Elisabeth

    Jeg klarte å dunke fingrene skikkelig i en stolpe tidligere i dag, så jeg føler akkurat nå fysisk smerte :p

    1. supermarie

      Aauu!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *