Kollektivet

Snart én uke inn i nomadelivet, og jeg koser meg fælt. Min introverte sjel var litt bekymret for å ikke få nok alenetid, men noen mennesker går liksom bare under den radaren; jeg kan bo oppå dem langt inn i evigheten uten å bli utslitt (evt bare aggressiv og kort i lunta, som jeg pleier å bli hvis jeg ikke får menneskepausene mine, heh).

Denne uken bor jeg på en sofa oppi bakken, og jeg blir så godt tatt vare på at jeg nesten blir stressa, altså hun insisterer på å vaske klærne mine (mamma – du kan gå av vakt denne uken), tilbyr seg å lage matpakker (!), serverer middag og jeg kommer hjem til iskald pepsi max i kjøleskapet hver dag, og vi spiller brettspill og ser på TV og snakker om alt mellom himmel og jord helt til leggetid, og alle tre har hver sine rutiner, men alle har bare blitt flettet i hverandre helt perfekt, som om vi alltid har vært samkjørte, vi tre, og det er som å bo i verdens hyggeligste, letteste kollektiv.

Badet mitt er fremdeles totalt ribbet, jeg skal nemlig gjøre ALT; legge varmekabler og nye rør og elektronikk og fliser fra gulv til tak, så det tar tid, det her, men det gjør ingenting fordi VENNER <3, og så er det så gøy å oppleve broren min fra den proffe siden, jeg blir så stolt og nesten rørt, haha. Han er byggmester og råflink, og det er så godt å vite at alt som gjøres er hundre prosent. Gleder meg til det er ferdig så dere får se!

Nå er jeg straks hjemme – i dag får jeg servert fisk 😀 Åhh! Skrives plutselig igjen!

4 kommentarer

  1. Camilla

    Så heldig du er!:D

    1. supermarie

      <3 Jaa!

  2. Det høres bare utrolig digg ut. Haha, kanskje du bør pusse opp viktige rom oftere? 😛

    1. supermarie

      Haha, ja! Frister :’(

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *