«Jeg vil ikke ha deg», sa du.
Det gir mening, tenkte jeg og sendte et stille skråblikk på all den tiden du la ned i å være sammen med meg, holde fastere rundt meg enn noen før deg, løfte haken min for å gi meg et kyss, i å sende alle de meldingene du sa du hatet å skrive, i å massere meg uten at jeg ba om det, savne meg mens du var borte, all tiden du la ned i å finne en serie vi kunne se sammen sånn at vi hadde noe å se på flere uker frem i tid, i å finne datoer vi kunne møtes i to timeplaner som allerede var fulle, dra meg inntil deg og stryke meg på ryggen til jeg sovnet.
«Det er så vanskelig å stå opp når du ligger her», sa du noen timer senere.
Det gir mening, tenkte jeg,
og stod opp.
Du vil jo ikke ha meg.
❤️
<3
Så fint, men samtidig vondt skrevet. <3
Takk fine deg <3
Og der klarte du å få tårene mine til å renne i strie strømmer igjen..
Du skriver så mye med få ord.
Det er så nakent, brutalt og sårt…
Ingenting er verre å kjenne på enn usikkerhet og frustrasjon over noen som sier en ting men utstråler noe annet…
Åh <3 tusen takk!
Takk <3
<3 hjerte