Sarkasme

«Jeg vil ikke ha deg», sa du.

Det gir mening, tenkte jeg og sendte et stille skråblikk på all den tiden du la ned i å være sammen med meg, holde fastere rundt meg enn noen før deg, løfte haken min for å gi meg et kyss, i å sende alle de meldingene du sa du hatet å skrive, i å massere meg uten at jeg ba om det, savne meg mens du var borte, all tiden du la ned i å finne en serie vi kunne se sammen sånn at vi hadde noe å se på flere uker frem i tid, i å finne datoer vi kunne møtes i to timeplaner som allerede var fulle, dra meg inntil deg og stryke meg på ryggen til jeg sovnet.

«Det er så vanskelig å stå opp når du ligger her», sa du noen timer senere.

Det gir mening, tenkte jeg,

og stod opp.

Du vil jo ikke ha meg.

8 kommentarer

  1. ❤️

    1. supermarie

      <3

  2. Så fint, men samtidig vondt skrevet. <3

    1. supermarie

      Takk fine deg <3

  3. Og der klarte du å få tårene mine til å renne i strie strømmer igjen..
    Du skriver så mye med få ord.
    Det er så nakent, brutalt og sårt…
    Ingenting er verre å kjenne på enn usikkerhet og frustrasjon over noen som sier en ting men utstråler noe annet…

    1. supermarie

      Åh <3 tusen takk!

  4. Takk <3

    1. supermarie

      <3 hjerte

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *