Renaissance Island, Aruba, 2018

I dag skinner sola igjen. Den gjør faktisk det. Det skulle ta to uker å brygge opp til gårsdagens storm, men «når datoen har passert føles alt plutselig så mye bedre» var det en som skrev til meg – ut av egen erfaring, og SÅ enkelt kan det bare ikke være, tenkte jeg under de mørke skyene, men i dag er i går i går og stormen har stilnet og jeg føler meg nesten som meg selv igjen, for første gang på to lange uker. Jeg tror den prosessen her skal lære meg å sette pris på de dagene jeg har det bra, sånn på ekte, for den følelsen er ikke lenger en selvfølge. Herregud, virkelig ikke.

Jeg har tilbragt hele lørdagen i mammas gamle genser (den gir meg en så god følelse av å tilhøre noen), ruslet til byen, oppdaget en ny bruktbutikk med billige skatter, kjøpt roser og sittet ved sjøen og lest i solskinnet og nå kom jeg akkurat hjem fra vm i hyggelig kveld rett oppi bakken.

Dager som denne får meg til å falle enda litt mer for byen som skulle bli mitt første (egenfinansierte) hjem, hjerte.