Jeg kastet meg demonstrativt rundt og la meg med ryggen til, hvorfor kommer du ikke med en føkkings lydløsfunksjon, tenkte jeg trøtt og irritert for å ha blitt vekket, mens du sov tungt nok for oss begge, og jeg grep etter mobilen for å sjekke klokka og så tallene lyse mot meg i mørket, og datoen, og la den bort igjen med det samme.
To måneder og det klokkeslettet, hva er sjansen, og som om tallene på skjermen hadde utløst en kjemisk reaksjon i meg kjente jeg tårene presse på, uten at jeg klarte å stoppe dem, uten at jeg klarte å ta meg sammen, så jeg ga opp og lot de falle stille til lyden av dyp søvn. Og så snudde jeg meg rundt og krøp nærmere igjen.
Det gjør ikke noe at du bråker når du sover.
Det gjør ingenting.
<3
Du vil nok alltid ha den datoen merket og klokkeslettet. Jeg tar meg i å se på klokken litt før 11 nesten hver dag, tror vi blir litt sånn..
Sender deg en stor klem
<3