Langhelg i det o’ store utland

Ut i verden igjen. Med nølende skritt igjen. Kropp og sjel i alarmberedskap igjen, men har jeg egentlig vært i noe annet de siste fire åra, spør jeg meg, og det er sprøtt at det går an å venne seg til denne skarpe følelsen av å alltid ha en fot i døra, klar til å kaste alt jeg har i hendene når som helst, hvor som helst, og løpe for livet. I ordenes rette forstand. Men her er vi, altså. Håper på det beste, forberedt på det verste, hele føkkings tiden.

Jeg er på vei til Gardermoen i skrivende stund, skal til Tyrkia for å besøke noen venner i helga, spontant bestilt etter et par øl på byen i vinter og evig glad for at ord ble til handling. Man slenger jo gjerne ut sånt, «jeg kommer, jeg! heheh», og så skjer det aldri, men jeg har en tendens til å mene det jeg sier, og nå er jeg på vei. Gleder meg!

Straks på gærdis. Vi skrives fra utlandet – hej så lenge!

2 kommentarer

  1. God tur til det store utland, Marie. Jeg elsker å lese om reisene dine, så sier jatakk til flere spontanturer etter noen øl 🙂

    1. supermarie

      Tusen takk! Så hyggelig å høre <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *