Kapittel 5 av 12: mai

Hvordan var mai?

Fri annenhver dag, det føltes hvert fall sånn. Litt deilig, og litt slitsomt – for jeg er borte nesten hele juni og trengte egentlig alle arbeidsdagene jeg kunne få. Fikk en mail fra et TV-produksjonsselskap som jeg ringte opp igjen og vrengte levra mi for, og jeg håperhåperhåper det blir til et program, i så fall skal jeg skrike ut. Det er dette som kalles karma, mannen.

Sommeren kom plutselig, og han på andre siden kom hjem og gjorde hverdagene mine litt finere igjen, og så ble de litt kjipere igjen, men jeg trekker på skuldrene og tar et kvarter av gangen for jeg orker ikke så mye annet akkurat nå. Jeg var i Danmark, ute med Redningsselskapet, hos frisøren for første gang på ett år, spilte inn podcast x 2 (den heter Møterommet, if you wanna), gråt litt og smilte mye. Rundet serien «The Fall» på Netflix, ble oppringt av enda et TV-program og vrengte levra mi en gang til, så får vi se. Gikk turer, løp i skogen, nøt varmen og sola og støtten fra venninner og runder av det femte kapittelet med å grue meg til det neste.

Men det er jo ikke noe poeng i å grue seg heller. Ta ett kvarter av gangen, sa du. Så da gjør jeg det.

3 kommentarer

  1. Det er liten vits i å grue seg. Tenk om det du gruer deg til ikke skjer- da har du gruet deg helt uten grunn

  2. Et kvarter av gangen. Tenke litt mindre. Det er min nye oppskrift på livet. Funker ganske bra.

    1. supermarie

      Det er målet mitt også! <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *