Tro, håp og kjærlighet

Hva trodde du, egentlig, og så vet jeg ikke om det er deg jeg spør – eller mitt eget speilbilde, men vi trodde hvert fall ikke det samme, og nå vet vi begge to og jeg ville egentlig ikke vite, men det var kanskje like greit. Så slapp jeg å leve videre i troen, som viste seg å kræsje fullstendig med det du allerede visste.

Jeg kunne bare ønske du lot være å la meg tro in the first place. For tro, håp og kjærlighet henger ofte sammen, og nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal bli kvitt de to bakerste, for du drepte troen ganske effektivt, men fortsetter å gi næring til håpet, og kjærligheten dør ikke akkurat av dét.

Så jeg må vel ta liv av den selv, sammen med håpet ditt om å sees igjen.

For jeg trenger å finne igjen troen på at kjærligheten ikke alltid er så håpløs.

14 kommentarer

    1. supermarie

      <3

  1. Camilla Albertine

    Åh, hjertet mitt

    1. supermarie

      <3

    1. supermarie

      <3

  2. «Jeg òg», til alt du skriver

    1. supermarie

      <3

  3. det er ikke samme type kjærlighet, men vit (og viten frumfer tro ;)) at leserhæren din er glad i deg… og vi er ikke håpløse 😛

    hilsen en menig i verdens beste hær 😛

    1. supermarie

      Åå, TAKK! Det vet jeg at dere ikke er 8) <3

  4. Elisabetharb

    Huff, klem til deg Marie <3 Når du finner den rette for deg blir hele vegen til det punktet verdt det.

    1. supermarie

      <3

  5. Camilla

    <3

    1. supermarie

      <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *