For en dag, for et liv. Jeg er akkurat så sliten som jeg burde være etter å ha jobbet flere 12-15 timers dager på rad, men det skal liksom ikke mer til enn en god natts søvn så er jeg der jeg skal være igjen, og gode netter kryr det av her jeg sover på hotell og breier meg ut som en sjøstjerne hver natt, i verdens deiligste seng.

I dag var det militærparade gjennom Oslos gater, med tusenvis av Libanon-veteraner gående sammen med deltakerne på Norsk Militær Tattoo 2018. Den største militærparaden i etterkrigstiden, tenk det, og jeg løp rundt og tok bilder og koste meg verre – og jeg ble så rørt da folk i gata klappet for veteranene idet de passerte. Det er det Norge jeg er så glad i, så innmari(e), innmari(e) glad i.

Jeg fikk møtt et par av dere idag også, og jeg blir så glad når dere kommer bort! Eller bare sier noe i forbifarta, som da jeg gikk mot spektrum like før premieren i dag, og plutselig hørte noen si «sjøbuse» fra venstre, og HÆ? sa jeg, før ordet hadde rukket å synke helt inn. SJØBUSE! Herregud, jeg lo for meg selv hele veien inn til spektrum.

Det er sikkert ikke alle som husker det, men jeg lagde det kodeordet til dere en gang i tiden, sånn at jeg skal skjønne det når vi møtes der ute i den vide verden, for dere vet jo hvordan jeg ser ut – men ikke omvendt, og jeg ble så glad da jeg hørte det igjen i dag, haha. Dere er faen meg en gjeng. Jeg digger dere, fra langt inne bak ribbeina!

I kveld var det altså premiere på NMT, men den har jeg allerede skrevet om – innlegget publiseres på den andre bloggen i morgen, bloggen på forsvaret.no som jeg har fått lov til å boltre meg på denne uka. Du finner den HER hvis du vil lese, men innlegget om premieren kommer som sagt ikke før i morgen. Og fy søren. For en premiere.

Nå. Må. Jeg. Sove.

Husk å følge meg på Snapchat (superbrud) hvis du vil se hva jeg gjør i løpet av en dag!